De fire økonomene i DNs makropanel mener det er rom for å bruke mer oljepenger i norsk økonomi, men anbefaler samtidig finansminister Siv Jensen å holde igjen på bruken.

Dagens spørsmål: Slik situasjonen er i norsk økonomi akkurat nå, bør regjeringen øke eller senke oljepengebruken i revidert nasjonalbudsjett?

Shakeb Syed, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets:

- Det er tro grunner til at jeg mener regjeringen ikke bør bruke mer oljepenger, sier Syed.

- Viktigere enn selve mengden oljepenger, er hva de faktisk brukes til. Her mener jeg det er et enormt forbedringspotensial. Min kjepphest har lenge vært at vi må få ned de enorme utgiftene tilknyttet arbeidstrygd i alle former. Når 20% av nordmenn i arbeidsfør alder er på en eller annen form for trygd, sier det seg selv at utgiftene er astronomiske. Jeg kaller det et svart hull som pengene våre forsvinner i. Hvorfor skal nordmenn være i så mye mindre stand til å jobbe enn andre folk i sammenlignbare land? Det brukes nok oljepenger som det er – pengene må bare brukes smartere, sier Syed.

- Vi tror ikke vekstavmatningen i norsk økonomi skal bli så stor at det vil trengs ytterligere stimulanse fra oljefondet. Dessuten vil norsk økonomi nå få en stimulanse fra at bankenes utlånsrenter vil avta videre, samtidig som bankene trolig vil løse noe opp på sine utlånskriterier. Dette demper behovet for stimulanse fra finanspolitikken, sier Syed.

Olav Chen, senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning:

- Selv om det kan rasjonaliseres at oljepengeforbruket kan økes noe som følge av noe lavere økonomisk vekst i Norge, mener jeg at oljepengebruken i utgangspunktet har ligget i øvre del av hva det burde være. Grunnen til det er at aktivitetsnivået i norsk økonomi nå er god, arbeidsledigheten er lav og inflasjonen er på målet. Gjeldsveksten er fortsatt høy og boligprisene høye, samtidig som kostnadsnivået og konkurransekraften har forverret seg. Riktignok har kronen svekket seg, men man kan neppe basere konkurranseevnen på valutabevegelser. Strukturelt burde derfor man holde tilbake på oljepengeforbruket for å unngå langsiktig "hollandsk syke"-light.  Dessuten er fremtidige pensjonsforpliktelser mye større enn oljeformuen og forventet utvikling av fondet, slik at mindre oljepengeforbruk i dag kan hjelpe fremtidige generasjoners pensjonsbyrde som følge av eldrebølgen som er i ferd med å skylle over nå.

Bjørn-Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management:

- Slik situasjonen i norsk økonomi er akkurat nå er det ikke behov for å gjøre større justeringer i oljepengebruken i revidert nasjonalbudsjett. Om noe er det rom for en liten økning i oljepengebruken for å motvirke nedgangen i boliginvesteringene. På den andre siden har risikoen for en kraftigere nedtur i norsk økonomi blitt mindre, i alle fall på kort sikt, som følge av at boligprisfallet har stoppet opp og at bankene nå reduserer rentene på utlån til publikum. Ettersom det vedtatte statsbudsjettet for 2014 allerede gir en ekspansiv innvirkning på norsk økonomi, er det ikke behov for å gjøre større endringer i oljepengebruken.

Kjersti Haugland, seniorøkonom i DNB Markets:

- Den norske fastlandsøkonomien vokser i en lavere takt enn normalt, og det er ingen tegn til flaskehalser eller kostnadspress i økonomien. I en slik situasjon åpner handlingsregelen opp for at regjeringens oljepengebruk kan øke mer enn den har gjort de siste fem årene, uten at Norges Bank reagerer med å heve renten raskere og hyppigere. Vi venter skattelettelser og økte offentlige investeringer i 2015-budsjettet. Det vil gi etterspørselsimpulser inn i den norske økonomien, og bidra til å dempe oppgangen i arbeidsledigheten. Den finanspolitiske handlingsregelen gir rikelig med rom til å bruke oljepenger i denne regjeringsperioden. Men noen år lengre frem i tid vil utgiftene knyttet til eldrebølgen spise opp handlingsrommet, slik at politikerne må ta grep for å få inntekter og utgifter til å gå i hop, sier Haugland.
 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.