Finansdepartementet innfører strengere krav til kvaliteten på ansvarlig kapital og institusjonen får muligheten til å fase inn reglene frem til og med 2021. Det melder departementet fredag.

«Kravene til egenkapital og gjeldsinstrumenter er blitt strengere, gjennom blant annet at egenkapital må oppfylle gitte kriterier, at utstedere av fondsobligasjoner må ha en ubetinget rett til å la være å utbetale rente, og at gjeldsinstrumentene ikke lenger kan ha incitamenter til innløsning. Både forretningsbankenes aksjekapital og sparebankenes eierandelskapital vil oppfylle kriteriene for egenkapital. Institusjonene får mulighet til å fase inn de nye reglene gradvis frem til og med 2021», heter det.

Åtte prosent

I forskriften settes minstekrav for ansvarlig kapitaldekning som utgjør minst åtte prosent av beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Det samme beregningsgrunnlaget gjelder for beregningen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige institusjoner og motsyklisk kapitalbuffer.

Basel-I gulvet for institusjoner som benytter IRB- eller AMA-metode kan beregningsgrunnlaget ikke være lavere enn 80 prosent av beregningsgrunnlaget.

For institusjoner som fikk tillatelse til å benytte IRB- eller AMA-metode 1. januar 2010 eller senere kan Finanstilsynet tillate at beregningsgrunnlaget minst tilsvarer 80 prosent av beregningsgrunnlaget.

Det er gjort endringer i fradragsregler for ansvarlig kapital, og det er gradvis innfasing av de nye reglene frem til og med 2017.

Regelverket er endret ved at enkelte fradragsposter er føyd til.

«For de fleste norske institusjoner vil effekten av dette være begrenset, fordi norske regler allerede har mange av de fradragene som er innført i de nye EU-reglene. Endret fradragspost for ikke-vesentlige eierandeler vil likevel gi noe større fradrag og dermed noe lavere kjernekapitaldekning for noen banker» heter det.

Skiller seg fra EU

Finansdepartementet har besluttet ikke å gjennomføre bestemmelsen om redusert kapitalkrav for små og mellomstore bedrifter i norsk regelverk.

«Bestemmelsen har bakgrunn i den svake økonomiske situasjonen i EU. I Norge vil det ikke være riktig å svekke bankenes soliditet gjennom å sette lavere kapitalkrav enn det som følger av bankenes egne risikomodeller. Finansdepartementet tar sikte på at det forhandles frem en EØS-tilpasningstekst om denne bestemmelsen når regelverket senere skal innlemmes i EØS-avtalen», heter det.

Finansdepartementet legger opp til at beregningsgrunnlaget for systemrisikobufferen forblir uendret når buffer for systemviktige banker trer i kraft.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.