- Nordmenns sparepenger utsettes for større risiko, uten at vi har bedt om det, sier Halvor Hoddevik, arbeidende styreformann i Rann Rådgivning.
Mandag inviterer finansdepartementet til seminar om aktiv forvaltning i Oljefondet. Der skal professorene Andrew Ang, Michael W. Brandt og David F. Denison fortelle hvor dyktige Oljefondets egne forvaltere har vært til å skape ekstragevinst for fondet. Hoddevik mener fondet oppfordres til å ta økt risiko uten styring fra eier.
- Mer makt
I 2009 ble det levert en rapport om det samme temaet. Da slo forfatterne fast at det er svært lite å tjene på aktiv forvaltning.
- Nå tar de u-sving, og sier at all avkastning utover referanseindeksen er aktiv verdiskaping, sier Hoddevik.
Han mener det er merverdi fordi fondet tar økt risiko, som finansdepartementet burde regulere.
- Rapporten er svak, men det er ikke noen kritikk av forfatterne. Jeg tolker det ut fra hvilket maktforhold forfatterne oppfatter at det er mellom finansdepartementet og sentralbanksjefen i forhold til NBIM, sier Hoddevik.
NBIM (Norges Bank Investment Management) forvalter fondet på vegne av Finansdepartementet. Den såkalte aktive forvaltningen gir Oljefondet mulighet til å avvike fra referanseindeksen politikerne har bestemt at fondet skal følge, med 60 prosent i aksjer, 35-40 prosent i obligasjoner og inntil fem prosent i eiendom.
- Det er et problem at fondet tar større systematisk risiko enn det som er nedfelt i referanseindeksen, og at de ser dyktigere ut enn de egentlig er. Det fører til krav om økt kompensasjon og mer makt, sier Hoddevik.
Han får støtte fra Richard Priestley, professor og instituttleder ved Handelshøyskolen BI.
- Det finnes ingen akademiske bevis på at forvaltere kan tjene penger på den måten. Jeg er kritisk til at Oljefondet aktivt investerer i enkeltaksjer for å slå markedet, fordi ingen klarer det, sier Priestley.
Holde i ørene
Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken ropte varsko om styringen av fondet tidligere i år gjennom den uavhengige rapporten, Norges Bank Watch. Mork mener blant annet at hovedstyret mangler spisskompetanse på finans.
- Finansdepartementet bør ha solide finansfolk med både praktisk og akademisk erfaring, som kan holde NBIM i ørene. Det er et demokratisk problem at NBIM i dag har kompetansemonopol, sier Hoddevik og legger til:
- I dag tar Slyngstad risiko og vurderer den selv. Det er eier som bør kontrollere risikoen jevnlig, og ikke Slyngstad.
Statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) i Finansdepartementet avviser mangel på kontroll med fondet.
- Vi er opptatt av at det er betryggende styring og kontroll av forvaltningen av våre felles sparepenger i fondet. Dette jobber vi løpende med, skriver Bjørnestad i en epost.
Nei til mer risiko
I april skrev DN at sentralbanksjef Øystein Olsen og sjef i Oljefondet, Yngve Slyngstad, ønsket å gjøre flere risikable investeringer. I dag er grensen for avvik satt til ett prosentpoeng. Olsen og Slyngstad ville doble risikoen fra ett til to prosentpoeng, men departementet sier nei.
- Vi valgte ikke å endre rammen i år, men har sagt at vi vil vurdere dette frem til neste års melding til Stortinget om fondet, skriver Bjørnestad.
Kommunikasjonssjef Thomas Sevang i NBIM viser til Stortingsmelding 27 2012–2013 der såkalte systematiske risikofaktorer drøftes.
- Finansdepartementet slår der fast at «en vridning mot systematiske risikofaktorer i aksjeporteføljen best gjøres som en del av den operative forvaltningen, snarere enn gjennom endring i fondets referanseindeks», skriver Sevang i en epost.
Oljefondet har slått referanseindeksen, «markedet», med 0,3 prosent siden 1998, ifølge Finansdepartementet.
Les også:
Staten vil kvitte seg med Cermaq
Anbefaler salg av Cermaq (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.