Torsdag er tidspunktet for årets første rentemøte i den europeiske sentralbanken ECB.

Etter at ECB-sjef Mario Draghi fikk grønt lys av en av generaladvokatene i EU til å gjøre oppkjøp av statsgjeld, har markedet forventet at den europeiske sentralbanken skal sette i gang et program for ytterligere kvantitative lettelser (se faktaboks), ved å kjøpe opp statsobligasjoner, allerede førstkommende rentemøte.

Meglerhuset SpareBank 1 Markets tror at den europeiske sentralbanken vil iverksette kvantitative lettelser. Meglerhusets sjeføkonom Shakeb Syed trekker imidlertid frem at det ikke er gitt hvilken form lettelsene vil ha.

To tiltak

- Det store spørsmålet er om ECB kommer til å kjøpe statsobligasjonene direkte, eller om den vil be de nasjonale sentralbankene gjøre det, skriver han i en oppdatering onsdag.

Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebanken 1 Markets.
Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebanken 1 Markets. (Foto: Charlotte Wiig.)
Selv tror Syed at den europeiske sentralbanken vil gjøre kjøpene. Dersom ECB kjøper statsobligasjonene direkte blir risikoen båret direkte av sentralbanken selv. I og med at ECB er et samarbeid mellom unionens 19 sentralbanker, peker Syed på at risikoen for eventuell mislighold fra en individuell stat, for eksempel Hellas, blir båret av alle 19 statene.

- Fordelingsnøkkelen blir satt ut i fra statenes BNP-andel av unionens totale BNP, hvilket innebærer at problemlandene kommer seg bedre ut relativt til de solide landene, med Tyskland i spissen, skriver Syed.

Effekten av dette alternativet kan ifølge sjeføkonomen innebære en oppgang i tyske statsrenter og en nedgang i problemlandenes statsrenter, eller at en eventuell nedgang i tyske renter blir mindre enn i problemlandenes renter.

-  Dog er vi ikke så sikre på om en QE (kvantitative lettelser) i morgen vil dempe statsrentene i det hele tatt, skriver Syed.

Ikke direkte

Sjeføkonomen viser til rykter som sier at ECB ikke kommer til å kjøpe statsobligasjoner direkte, men heller be de nasjonale sentralbankene om å kjøpe sitt lands statsobligasjoner. Det betyr at sentralbanken finansierer finansdepartementets lån.

- Markedspersepsjonen kan i så tilfelle bli at risikoen blir båret av de nasjonale sentralbankene individuelt, ikke av ECB. Altså at det vil være den greske sentralbanken som bærer risikoen for at den greske staten misligholder, skriver Syed.

Imidlertid er denne persepsjonen noe meglerhuset ikke er enige i.

- Så lenge Hellas holder seg som EU-medlem, vil et tap på den greske sentralbankens balanse påvirke ECBs balanse på flere måter, skriver Syed.

Renteeffektene av dette alternativet er at de kvantitative lettelsene trolig ikke vil dempe problemlandenes statsrenter, ifølge Syed.

Påvirker valuta

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets peker på hvordan en eventuell iverksettelse av kvantitative lettelser også vil påvirke reaksjonene i valutamarkedet.

- Man forventer at de kommer med et stort beløp. Så gjenstår det å se på innretningen av disse kjøpene om det er ECB som skal gjøre det selv, eller om de nasjonale sentralbankene skal gjøre det på vegne av ECB, hvordan kjøpene fordeles mellom marked eller etter størrelse på økonomiene, sier han.

De ulike alternativene kan ifølge Østnor gjøre utslag på euroen i begge veier.

Han trekker fram at posisjoneringen er strukket ekstremt i retning av en svakere euro og en sterkere euro.

- Dersom ECB leverer noenlunde i tråd med markedets forventning kan du se en lettelsesrally i euro-dollar. Jeg tror i så fall det blir kortsiktig, for det er ikke så mange som ønsker å holde euro for tiden, sier Østnor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også på Dn.no:

Følelsen av falsk trygghet øker

- Det er gud hjelpe meg nok snusk i arbeidslivet med midlertidig ansatte i dag

– Da får du et fall i boligprisene i Norge