- De kommer til å prøve seg, så får vi se hva utfallet blir, sier Lødemel til DN.no.

Søndag ble det brakseier for det greske partiet Syriza som gikk til valg på å reforhandle vilkårene for Hellas' lån fra EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Utfallet bidro til små utslag i euroen, og Europas børsmarkeder later også til å trekke på skuldrene.

- Det som er det store bildet er at det både er i eurolandenes og Hellas' interesse at man kommer til enighet, sier strategen.

- Høy og tung

Selv om Hellas har et insentiv for å få avklart situasjonen raskt, tror han Hellas-problematikken ikke vil bli avklart med det aller første. En indikasjon på de påtroppende myndighetenes holdning er Syrizas samtaler mandag med høyrepopulistene Uavhengige grekere (ANEL), som i likhet med Syriza er imot kriseavtalen med EU.

Lødemel viser til at privat sektor allerede har restrukturert gjelden mot Hellas, mens de offentlige institusjonene ikke har tatt nedskrivninger, bare forlenget løpetiden og satt ned lånerenten.

Han finner det derfor ikke helt urimelig at det skjer en ny restrukturering som også inkluderer reduksjon av gjeldsbyrden mot det europeiske stabiliseringsfondet EFSF, ESB og IMF. Det vil kunne redusere den store usikkerheten som bidrar til å dempe investeringslysten i gresk økonomi.

Men det er ikke uproblematisk for andre euroland om gjelden reduseres, understreker han.

- Det virker som om statssgjelden er fryktelig høy og tung å bære. Det er en forhandling, og det kan tenkes at man får redusert gjeldsbyrden ikke ved å kutte hovedstolen, men ved at man foretar ytterligere lettelser i betalingsvilkårene, les rentenivå og løpetider, sier Arctic-strategen.

Bedre klima

Også markedsreaksjonene antyder at partene vil komme til enighet. Syrizas valgseier var ventet, men ble noe sterkere, påpeker Lødemel. Samtidig viser målinger at et stort flertall av grekerne støtter eurosamarbeidet.

Et mer stabilt bankklima i Europa og et kontinent i vekst bidrar også til å redusere frykten for smitteeffekten, noe man også ser i relativt stabile spanske og italienske renter, ifølge ham.

- Det er en grunn til at det ikke ser så ille ut som det gjorde for et par år siden, sier han.

Blir ikke Hellas enige med ESB og IMF innen 1. mars er kassen tom, og det ligger an til mislighold.

Elisabeth Holvik, Sparebank1.
Elisabeth Holvik, Sparebank1.

- Altfor forskjellige

Sjeføkonom Elisbeth Holvik i Sparebank1 tror heller ikke at det vil skje. Men hun venter at landet må forplikte seg til å fortsette med sparetiltak.

- Den mest sannsynlige løsningen er at Hellas får lenger tid til å betale tilbake lånene, og enda lavere renter, og blir værende i euroen, sier Holvik i en oppdatering mandag.

Sjeføkonomen mener at nå vises baksiden av eurosamarbeidet, som tvinger altfor forskjellige land sammen i en valutaunion.

- At sentralbanken skal trykke 60 milliarder euro hver måned vil kunne øke de økonomiske forskjellene, siden lavere renter og mer likviditet har en tendens til å gagne de som eier aksjer og eiendom mest, sier sjeføkonomen.

For landene i nord er det like åpenbart at de ikke har lyst å gi lettelser, der politikerne som gir lettelser til andre land trolig ikke blir gjenvalgt, påpeker Holvik.

Advarer Hellas

Tysklands forbundskansler Angela Merkel rasler også med sablene.

Sammen med eurogruppens leder Jeroen Dijsselbloem advarer hun de nyvalgte greske politikerne om at medlemskap i eurosonen er avhengig av at landet følger avtalene.

- Vi mener det er viktig at den nye regjeringen bygger opp under den økonomiske bedringen i Hellas. Det innebærer blant annet at Hellas må overholde sine eksisterende forpliktelser, sier Merkels talsmann Steffen Seibert.

Les også: Hellas-valg gir reformhåp i flere land
Dette betyr det greske valgresultatet for Norge
Syrizas valgløfter koster 100 milliarder kroner  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.