- Utviklingen vi ser i boligpriser og husholdningsgjeld gir grunn til uro, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til DN.
Norske husholdninger fortsetter å låne penger i stor stil, samtidig som boligprisene stadig stiger. Utviklingen gjør finanstilsynsdirektøren bekymret.
- Fortsatt sterk vekst i gjeld og boligpriser er ikke bærekraftig, sier Baltzersen.
DN fortalte i forrige uke at nesten alle leiligheter i Oslo nå selges til over prisantydning og etter første visningsrunde. Mandag publiserte OBOS boligprisstatistikk som viser en vekst på 17,8 prosent de siste tolv månedene. Onsdag denne uken publiseres Eiendomsbransjens boligprisstatistikk for februar.
Samtidig viser SSBs publisering mandag morgen at husholdningenes gjeldsvekst tar seg opp. Husholdningenes gjeld økte med 6,2 prosent fra januar i fjor til januar i år. Baltzersen påpeker at gjelden dermed fortsatt vokser raskere enn inntektene i husholdningene, slik at gjeldsraten øker. Det liker han dårlig.
Frykter kollaps
- At gjelden fortsetter å øke mer enn inntektene fra et rekordhøyt nivå, er ikke bærekraftig. Gjeldsveksten bør ned, sier Baltzersen.
Han peker på at boligpriser og husholdningsgjeld henger nært sammen.
- Økte boligpriser kan gi grunnlag for økte lån, samtidig som økt opplåning gir grunnlag for å by opp boligprisene ytterligere i en selvforsterkende spiral, sier han.
Baltzersens bekymring er risikoen for at de rekordhøye boligprisene på et tidspunkt kollapser, med store konsekvenser for banker, næringsliv og personer med høy gjeld.
- Vekst i boligprisene har økt markedsverdien av husholdningenes formue, og det har gitt grunnlag for økt forbruk. Et omslag vil virke motsatt, sier Baltzersen.
- Risikoen hvis vi får et kraftig og vedvarende boligprisfall og medfølgende stort behov for konsolidering i husholdningene, er at det vil ramme både banker og næringsliv, sier Baltzersen, og viser til at det var nettopp dette som skjedde i forkant av bankkrisen her hjemme tidlig på 1990-tallet, og dessuten i mange land i forbindelse med finanskrisen i 2008.
- Hva er det som tilsier at boligprisene skulle falle?
- På den ene siden vil jo lav rente og konkurranse om boliglånskundene kunne bidra til at dette fortsetter noe tid. På den annen side kan økt usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi bidra til at dette snur. Det beste for norsk økonomi ville være om boligprisene stabiliserer seg, eventuelt korrigerer noe ned og så stabiliserer seg, og at gjeldsveksten kommer gradvis ned. Men det er risiko for at boligpriser og gjeld fortsetter å øke og at boligprisene så kollapser, sier Baltzersen.
- Alt tyder på at rentene vil bli liggende lavt veldig lenge. Tilsier ikke det fortsatt høye boligpriser?
- Langsiktige renter reflekterer at det er forventninger om at renten skal ligge lav lenge og signalene fra sentralbankene er at rentene vil ligge lavt noe tid. Men vi vet jo ikke hvordan renteutviklingen faktisk vil bli. Dersom utviklingen skulle bli en annen, for eksempel hvis vekst og inflasjon internasjonalt tar seg opp, vil styringsrentene kunne øke, eller ved fornyet finansuro vil risikopremiene i rentene kunne øke, sier Baltzersen.
- Tidligere kriser har vist at husholdningene betaler gjelden sin selv om rentene stiger og arbeidsledigheten øker. Er det grunn til å tro at dette er annerledes nå?
- Selv om de aller fleste klarer å betale, vil det være mange som må stramme betydelig inn ved økte renter og tap av inntekt. Det vil skape ringvirkninger for næringslivet. Det er ringvirkningene av husholdningenes konsolidering som vil være de alvorlige. I tillegg til at det vil være alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner. Konsekvensen for enkeltpersoner som ikke klarer å betjene gjelden, kan bli svært alvorlige, sier Baltzersen.
Ble ikke hørt
Nylig sendte han brev til Finansdepartementet der han anbefalte å pålegge bankene høyere kapitaldekning gjennom økt motsyklisk kapitalbuffer. Slik skulle bankene settes bedre istand til å møte en nedtur og mulige utlånstap. Finansminister Siv Jensen (Frp) valgte imidlertid å ikke følge rådet fra Finanstilsynet. Hun holdt bufferen uendret, i tråd med råd fra Norges Bank.
- Vår vurdering var at bufferen burde settes opp med 0,5 prosentpoeng til 1,5 prosent for å understøtte oppbygging av bankenes egenkapital. Finansdepartementet falt ned på annen konklusjon, sier Baltzersen.
Les også:
Kjempesmell for Grand Hotel: Tallene er minst like ille som vi fryktet
Her avslører Audi hvordan neste generasjon A6 stasjonsvogn kan se ut
Hvitevarene lever kortere og kortere
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.