Saken er oppdatert.

Finanstilsynet sendte mandag brev til Finansdepartementet med en rekke forslag til tiltak for å bremse boliglånsveksten. DNB Markets tror forslaget kan føre til fallende boligpriser.

- Dersom forslagene blir vedtatt er det grunn til å tro at tilgangen til kreditt strammes merkbart inn og at betalingsevnen i boligmarkedet svekkes, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets i en morgenrapport fra meglerhuset.

- Dermed er det duket for en viss nedgang i boligprisene, skriver han.

Før forslaget ble lagt frem ventet meglerhuset allerede et fall i boligprisene på totalt fire prosent fra desember ifjor til desember i år.

- Siden vi lagde boligprisprognosen, har det kommet mye annen informasjon som kunne tilsi opprevidering av anslaget. Jeg tror de nye reglene, hvis de blir gjennomført, isolert sett kan føre til boligprisfall. Tiltakene er effektive. På den annen side er det slik at hvis Norges Bank skulle senke rentene mye mer enn ventet, kan også konklusjonen om boligprisene endres, sier Aamdal til DN.

Ser økt sparing

Aamdal mener det også «rimelig» å tro at husholdningenes sparing vil påvirkes dersom forslagene blir vedtatt.

- Dels vil mange husholdninger ønske å spare for å kunne møte kravet om egenkapital ved bytte av bolig, dels vil økte avdragsbetalinger neppe fullt ut motsvares av reduksjon av annen sparing/formue.

Vil forskriftsfeste

Handelsbanken Capital Markets mener det viktigste tiltaket fra Finanstilsynet er ønsket om å forskriftsfeste krav til bankenes utlånspraksis.

I sin morgenrapport viser meglerhuset til at tilsynet i 2012 innførte nye retningslinjer for boliglån.

- Til forskjell fra retningslinjer, vil en forskrift gi grunnlag for en strammere tilsynsmessig oppfølging, blant annet ved å kunne gi bankene pålegg ved brudd på forskriftsbestemmelsene, påpeker makroøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Market.

Han viser videre til at tilsynet vil fjerne muligheten for at en «særskilt forsvarlighetsvurdering» kan begrunne en høyere belåningsgrad.

- Det spørs om dette blir vedtatt ettersom regjeringen har forsøkt å myke opp nettopp denne delen av retningslinjene, skriver Gonsholt Hov.

Avdragskrav

Et annet tiltak er å innføre krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent.

- Dette skal altså gjelde for nye lån, og ikke alle utestående lån som per i dag har en form for avdragsfrihet, understreker Gonsholt Hov og fortsetter:

- Det nye forslaget innbærer en rente- og skatteskjerpelse for de husholdninger som alternativt hadde siktet seg inn mot en periode med avdragsfrihet. Skatteskjerpelsen kommer som følge av at det kun er rentene, og ikke avdragene, som er fradragsberettiget overskatteseddelen. Samlet sett betyr dette en «renteøkning» for disse husholdningene som da er større enn 2,5 prosent.

Finansdepartementet vil nå sende forslagene ut på høring med seks ukers frist for tilsvar. Deretter vil regjeringen vurdere om tiltakene blir iverksatt.  Det siste døgnet har forlslaget for blant annnet å være usosialt og ramme de unge.

Leilighet uten bad til to millioner
00:00
Publisert:
 

 

Les alt om saken:
- Vi må ikke øke klasseskillet i boligmarkedet
Tror ikke han vil klare å stanse boligprisveksten
- Dette har én fordel og én stor ulempe
NHH-professor: - Frykter folk vil gå på gråmarkedet
- Dette er forslag med krutt
- Dette er noe vi prinsipielt ikke liker
Sjeføkonom: To grupper vil merke boliglånsbremsen
- Nå må du tenke deg om før du låner penger
- Typisk NTNU-studenten som vil få problemer
Slik er tiltakene som skal bremse boliglånsveksten (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.