Norske pengemarkedsrenter, som danner grunnlaget for rentene på en rekke lån i Norge, som obligasjonslån og bankenes lån til bedrifter og husholdninger, har steget markert den siste måneden.

Årsak: Sentralbanksjef Mario Draghis bestrebelser med å presse ned rentene ut til publikum i eurosonen.

- Ja, man kan egentlig si det, sier seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til DN.

Utviklingen i tre måneders pengemarkedsrente i Norge. Klikk på grafikken for større versjon. Grafikk: Macrobond.
Utviklingen i tre måneders pengemarkedsrente i Norge. Klikk på grafikken for større versjon. Grafikk: Macrobond.
Selv når man justerer for effektene av at Norges Bank lot være å kutte renten i mars, har oppgangen i pengemarkedsrentene vært unormalt kraftig, mener DNB-økonomen. 

Det norske pengemarkedet er nemlig knyttet tett opp mot internasjonale pengermarkeder. Utslag der smitter over på norske renter (se faktaboks nederst i saken).

Så langt har imidlertid ikke norske banker svart med å velte noe av den ekstraordinære renteoppgangen over på norske bedrifter eller husholdninger. Det betyr at bankene akkurat nå teknisk sett har redusert sine rentemarginer.

- På torsdag får vi utlånsundersøkelsen fra Norges Bank. Da får vi vite mer om hva bankene har tenkt å gjøre med sine marginer. I forrige undersøkelse sa bankene hadde de tenkt å kutte i sine utlånsmarginer og man kan si at det er det som nå i praksis skjer, sier Haugland.

Vil ha flere dollar

Ifølge Haugland har Den europeiske sentralbankens (ECB) ultraekspansive-pengepolitikk ført til lavere priser på kreditt i Europa, noe som gjør det mer attraktivt også for amerikanske selskaper å låne penger der.

- Etter lånopptakene ønsker disse selskapene naturlig nok å veksle disse lånebeløpene inn i dollar. Konsekvensen er at prisen på dollar har gått opp, skriver Haugland i morgenrapporten fra DNB Markets tirsdag.

Siden det norske pengemarkedet er basert på lån i dollarswapmarkedet, smitter høyere premier i dollar over i det norske rentemarkedet.

0,2 prosentpoeng høyere

Ifølge Haugland ligger nå påslaget mellom styringsrenten og tremåneders pengemarkedsrente på 45 basispunkter, nesten 20 basispunkter høyere enn Norges Bank selv har anslått for andre kvartal. Det er 100 basispunkter i ett prosentpoeng.

Det er i utgangspunktet forventninger til fremtidig styringsrente som bestemmer nivået på pengemarkedsrentene her hjemme. Men siden pengemarkedet i Norge har en link til internasjonale pengemarkeder kan fortsyrrelser ute også være med på å forklare endringer i rentene hjemme.

Og selv om det er vanskelig å nøyaktig anslå forventningene til styringsrenten, viser beregninger DNB Markets nå har gjort at det er en forholdsvis stor andel av oppgangen som skyldes andre forhold enn renteforventninger.

- Det er ikke snakk om en voldsom oppgang, men vi mener den delen av påslaget som ikke har noe med renteforvetninger å gjøre er 20 basispunkter høyere enn Norges Banks anslag, sier Haugland.

Følg utviklingen i pengemarkedsrentene i DNs børs- og markedssider

Les også:

- Kjell Inge Røkke er en spesiell puls i et selskap som Aker

Hjelp oss å avsløre bankenes lånerenter

Hellas forbereder seg på bank-kaos

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.