Store deler av norsk økonomi viser klare tegn til oppbremsing, påpeker økonom. Fredag kom nye tall som viste konsekvensene av oljesmellen.
Publisert:
Oppdatert:
Økonomene mener torsdagens industriindikator var lite oppløftende. Bildet er fra Ågotnes på Sotra utenfor Bergen, som er et av de mest oljeavhengige tettstedene i Norge. Foto:
(Foto: Eivind Senneset)
Mer...
- Samlet sett var konjunkturbarometeret ganske lite oppløftende. Det viste at oljebremsen treffer norsk økonomi, skriver seniorøkonom Ole André Kjennerud i DNB Markets i morgenrapporten fra meglerhuset fredag.
Torsdag publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) konjunkturbarometeret for industri og bergverk for andre kvartal i år, som viste negative signaler for industrien.
Laveste siden 2009
Norske industriledere rapporterer om en nedgang både i totalt produksjonsvolum og ordretilgang i perioden.
Indikatoren falt med fire poeng til -8. Det er det laveste nivået siden andre kvartal i 2009, trekker Kjennerud frem.
Også analytiker Joachim Bernhardsen i Nordea Markets peker på at industriindikatoren var svak.
- Konjunkturbarometeret fra industrien for andre kvartal var lite oppløftende. Samtidig burde det ikke være noen overraskelse at industrien rammes av bremsen i oljenæringen, skriver han i morgenrapporten fra Nordea Markets fredag.
Imidlertid var det blandede norske nøkkeltall vi fikk torsdag. Omsetningen i detaljhandelen i juni var overraskende sterk.
- Forbrukstallene viser at oppbremsingen i økonomien så langt ikke har spredd seg til husholdningssektoren. I stedet ser husholdningene ut til å holde farten oppe, og faktisk var kvartalsveksten i varekonsumet den sterkeste vi har sett siden første kvartal 2013, skriver Kjennerud i DNB Markets.
Han peker derimot på at dette kan snu fort.
- I 2014 så vi en god vekst i vareforbruket i første halvår, mens tendensen gjennom andre halvdel var sideveis til negativ. Men sett i sammenheng med den sterke utviklingen i boligmarkedet, virker det rimelig å si at vi så langt i år ikke har sett de store effektene av oljebremsen på husholdningenes atferd, skriver Kjennerud.
Ifølge ham kan dette trekke i retning av at Norges Bank venter med å kutte styringsrenten ytterligere allerede i september. DNB Markets tror sentralbanken vil senke renten i november i stedet.
Ledighet
Fredag kommer det flere viktige nøkkeltall, blant annet inflasjonstall fra eurosonen og lønnsindeksen i USA.
Men i Norge vil høydepunktet fredag være arbeidsledighetstallene fra Nav.
Det ble 600 flere helt arbeidsledige i løpet av juli, ifølge sesongjusterte tall fra Nav som ble publisert fredag. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, økte med 2.500 personer.
- Ledigheten fortsatte å stige i juli, sier fungerende arbeids- og velferdsdirektør Kjersti Monland i en pressemelding.
Ved utgangen av juni var 85.400 personer registrert som helt ledige hos Nav. Arbeidsledigheten er dermed på 3,1 prosent, mot 3,0 prosent i juli i fjor. Disse tallene er ikke sesongjusterte, opplyser Nav.
- Den sesongjusterte bruttoledigheten steg med knappe 2500 personer til 94 950. Det var mer enn ventet, og den kraftigste økningen for en enkeltmåned siden 2009, skriver seniorøkonom Ole André Kjennerud i DNB Markets i en oppdatering etter tallene ble kjent.
Bernhardsen i Nordea Markets peker på at fredagens nøkkeltall kan skape kronebevegelser.
- Registrert ledighet blir viktig i dag. Vi tror fortsatt på rentekutt i september, men det er til en viss grad basert på vårt syn om en noe sterkere krone også, skriver han i morgenrapporten.
Hellas
Ifølge Kjennerud i DNB Markets er kronebevegelsen mot euroen en del av en bredere eurosvekkelse, ettersom euro også har blitt svekket mot dollar og pund.
- Den generelle eurosvekkelsen kan være relatert til at det i går kom nyheter om at det internasjonale pengefondet (IMF) ikke vil være med på å finansiere en ny redningspakke til Hellas, skriver Kjennerud.
Danske Bank Markets skriver i meglerhusets morgenrapport fredag at de dramatiske overskriftene om Hellas kun vil ha en begrenset effekt på markedet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
