Det viser Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, bestående av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.
– I dag er renten rekordlav, og selv store lån er relativt enkle å betjene. Det ser imidlertid ut til at låntakerne har skjønt at lave renter er et symptom på usikre tider med lavere økonomisk vekst, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge i en pressemelding tirsdag.
Motsatt i EU
Hovedindikatoren for årets tredje kvartal er den femte laveste som er målt siden barometerets oppstart i 1991. Det er stikk i strid med EU-borgeres økonomiske forventninger: den stiger nå i takt med at økonomien bedres i flere av medlemslandene.
«Vi må tilbake til 1998/99 for å finne en mindre forskjell i Forventningsbarometeret i Norge og EU. Den gang opplevde vi også et oljeprisfall og stigende ledighet, men til forskjell fra i dag steg også renten», opplyser Finans Norge i en pressemelding.
– Deler av norsk industri opplever tøffe tider, og vi ser tegn på at arbeidsledigheten stiger i deler av landet. Dette får mye oppmerksomhet, og påvirker stemningen og fremtidstroen blant folk, sier Kreutzer.
Norges Bank kuttet i styringsrenten like før nyttår i fjor og enda en gang i juni. Sentralbanksjef Øystein Olsen har i tillegg åpnet for nok et rentekutt i løpet av året.
Han tror den rekordlave renten er krevende å forholde seg til i den forstand at den nå nesten er gratis å låne penger, målt ved realrenten etter skatt.
– Det er selvsagt fristende å låne mer eller bruke sparte renteutgifter til forbruk. Men jeg tror det er mulig å tenke både og; den rekordlave lånerenten gjør at man både kan øke nedbetalingen av lånet og opprettholde, ja til og med øke forbruket noe, sier Kreutzer.
Ingen konsumreduksjon
Også troen på landets økonomi neste år er den laveste som er notert på 24 år. Kun under bankkrisen i 1991 har den vært lavere.
- Her er det likevel fortsatt et markert flertall som tror på uendret eller bedre privatøkonomi. Dette er viktig i forhold til å vurdere nordmenns spare- og forbrukstilbøyelighet fremover, mener Kreutzer.
Han peker på at spareraten har vært høy siden finanskrisen, og at han ikke finner tegn til at sparingen vil øke eller konsumet reduseres.
- Dette er isolert sett positivt i forhold til utviklingen i norsk økonomi, påpeker Kreutzer.
Se også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Det er usikkerhet rundt oss:
Det er usikkerhet rundt oss
Statsminister Erna Solberg om fallet i aksjemarkedet
