Statsbudsjettet for 2016 ble møtt med ulike reaksjoner onsdag etter å ha blitt presentert av finansminister Siv Jensen (Frp).
Les også: Alt om statsbudsjettet og ny skattereform
Mens sjeføkonom Harald Magnus Andreassen gjespet, og hevdet budsjettpostene ville gjøre lite for næringsliv og omstilling fremover, er professor Kjell G. Salvanes ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøgskole (NHH) noe mer optimistisk.
- Det går i riktig retning. Vi må huske at ett budsjett ikke kan gjøre den store susen. Men jeg tror de kunne ha vært enda dristigere når det kommer til utdanning, forskning og støtte til nye bedrifter, sier Salvanes til DN.
Motsetninger
NHH-professoren forklarer at tiltak som er ment for å nå kortsiktige mål - som å begrense arbeidsledigheten, vil fungere negativt på de langsiktige - og omvendt.
På lengre sikt skal oljenæringen bygges ned, og erstattes av mer kunnskapsbaserte næringer.
- Den kortsiktige utfordringen er nedgangskonjunktur knyttet til verdensøkonomien og lavere oljepris. Regjeringen forsøker å gjøre noe med dette i form av høyere oljepengebruk, men det vil delvis stå i motsetning til de langsiktige omstillingene, sier Salvanes.
Denne avveiningen kan ha gjort det vanskelig for regjeringen å «dra på» i statsbudsjettet, tror han.
- Går de langt nok? Det er det alltid spørsmål om, sier Salvanes som mener regjeringen kunne satset hardere på langsiktige omstillingstiltak.
- Men jeg mener også de kortsiktige tingene er viktige. Blir mange arbeidsledige mister vi arbeidskapitalen, og det vil være negativt i en omstilling, sier professoren.
- Positivt
Konserndirektør for DNBs bedriftsmarked Kjerstin Braathen ser flere ting hun liker i statsbudsjettet.
- Det er flere tiltak som er positive for næringsliv og økonomisk vekst fremover, sier hun til DN og lister opp:
- Selskapsskatten reduseres fra 27 til 25 prosent
- Økt investering i infrastruktur
- Fire milliarder til omstilling og arbeidsledighet
- Én milliard til innovasjon og næring
Braathen mener særlig den varslede nedgangen i selskapsskatten til 22 prosent innen 2018 vil komme godt med for bedriftene.
- Dette vil bidra til at bedrifter beholder større del av overskuddet, som de kan investere. Det er også viktig at vi få denne harmoniseringen mot EU og de viktigste handelspartnerne våre, mener hun.
Videre ser hun frem til å få vite mer om regjeringens gründerplaner.
- Det er utrolig viktig med tiltak som bidrar til at bedrifter med vekstambisjoner lykkes - dette skaper nye arbeidsplasser, utdyper Braathen.
Les også: Skattereformen på 1-2-3
Se også:
- Noen skulle ønske at vi gjorde mer:
