Hva er Norges styggeste sted? Diskuter saken under denne artikkelen.
– Det er altfor mange stygge tettsteder i Norge. Når du kjører bil nedover på kontinentet gleder du deg til du skal komme til småstedene. Du vet at midt i tettstedet du kommer til er det et torg hvor du kan få noe å drikke og spise. Det er en stemning og atmosfære som gjør at du bare blir der, sier kommunalminister Åslaug Haga. Så fyrer hun løs:
– I Norge er det i grunnen stikk motsatt, i den forstand at når du kommer inn mot et lite tettsted gjelder det å tråkke klampen i bånn for å komme seg ut igjen på den andre siden i Guds frie natur så fort som råd er.
Kommunalministeren er i strålende humør der hun sitter og spiser vafler med syltetøy, utenfor en gammel jernbanestasjon i tettstedet Kirkenær i Grue kommune. Hun har nettopp klippet en snor og åpnet det nye torget i sentrum, der to gutter nå står og underholder en håndfull innbyggere fra scenen. Haga mener et krafttak må til i utkant-Norge.
– Vi skal få til det de har gjort her i Grue, hvor folk har tatt tak og skapt steder hvor det er mulig å møtes. Men det må til en lokal dugnad for å få det til. Det må være lokalpolitikere og næringsliv som vil, sier hun.
Haga mener vakre omgivelser er viktig for å stoppe avfolkingen av bygdene. Selv har hun startet så smått med en stedsutviklingssatsing i Husbanken. I tillegg har hun etablert Bolyst-rådet, som består av artist Odd Nordstoga og andre unge profilerte mennesker som skal fortelle Haga hva som må til.
Mangel på kunnskap
I februar var statsminister Jens Stoltenberg på besøk i Grue for å se «Rally Norway». Da var det 20.000 mennesker i kommunen, fire ganger så mange som det pleier. Helikoptre svevde over Kirkenær og rådmann Grethe Fossum følte at de var i krig.
– Men jeg husker best en av journalistene som kom. Han var så stresset for å finne parkeringsplass. Jeg ba ham parkere utenfor rådhuset. «Jammen får jeg ikke parkeringsbot da?» lurte journalisten.
– Ha ha ha, jeg holdt på å le meg ihjel! Parkeringsbot i Kirkenær? Her har vi ikke sett en parkeringsvakt på hundre år, sier hun, og ler seg nesten skakk.
Bak Fossum og det nyåpnede torget troner en svær, grønn kornsilo som er noe av det første man får øye på når man kjører inn i tettstedet sørfra. For et utenforstående øye ikke umiddelbart en estetisk perle, men for innbyggerne selve gullet.
– Den er kanskje ikke så pen, men det var noen arkitektstudenter her som ga oss et nytt syn på den siloen. De syntes den var flott, smiler Fossum stolt.
På slutten av 90-tallet besto Kirkenær sentrum stort sett av en parkeringsplass og noen brakkebygg. Nå har de et torg, restaurerte bygninger og en kunstig bekk. Haga mener de styggere stedene er et stort problem for norsk turistnæring.
– Det har enorm betydning at det er pent på stedene turistene kommer til. At mange av oss legger igjen mer penger på kontinentet fordi vi er på attraktive steder, det er det ingen tvil om. Og at turister som kommer til Norge kunne lagt igjen mer penger er det heller ingen tvil om. Næringslivet bør kjenne sin besøkelsestid, sier hun.
– Hvorfor er norske tettsteder så stygge?
– Det er mangel på kunnskap og mangel på tradisjon, og sannsynligvis også den litt klassiske norske egoismen om at vi vil gjøre som vi vil. Og så er vi lite opptatt av å se oss selv i en helhet. Ifjor pusset vi opp husene våre for 40 milliarder kroner. Vi har et forhold til det å gjøre det hyggelig rundt oss inne i husene, men vi har glemt å gjøre det pent mellom husene, sier hun.
Støtter Haga
Arkitekt og rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Peter Butenschøn, gir Haga sin fulle støtte.
- Det er åpenbart et skrikende skille i Norge mellom privat rikdom og offentlig fattigdom. Man ser det godt i gatene i Norges små steder. Det er bra at Haga ser at hvis man skal få folk til å bo i utkant-Norge er man nødt til å ha større vilje til å tilby folk høy kvalitet, også utenfor egen bolig, og unngå at asfalt og biler eses formålsløst utover i landskapet.
Hvor er det verst?
– Problemet er de ambisjonsløse norske tettstedene. Det handler om vilje og omsorg mer enn om hva som er stygt. Det er en sånn «Spiller det noen rolle, da?»-holdning til dette i Norge. Veien fra Oslo til Gjøvik er et sammenhengende studie i tilfeldig utviklede små steder. Nittedal, Gran og Brandbu for eksempel, sier han.
Butenschøn mener den mest drepende kraft i norske tettsteder er kjøpesentrene som legges utenfor og suger all handel med seg. Men ansvaret for planløsheten legger han på politikere og næringsliv.
– Det er lite vanlige folk kan gjøre hvis ikke kommunene og næringslivet vil. Det er gjort veldig mye rart i norske tettsteder, mange av dem er bare en gate med hus. Folk er blitt godt vant, ikke minst i utlandet. Nordmenn har vært ute og reist og sett at i andre fattige land tar man vare på gater og torg på en helt annen måte. Der leses stoltheten ut av de offentlige stedene.
Send ditt forslag til Norges styggeste sted til tips@dn.no, eller en sms/mms med kodeord dntips til 2229 eller diskuter saken her:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.