Våren 2002 blinker varsellampene på kontoret til en revisor i Sogn revisjonsdistrikt. Revisoren går gjennom regnskapet til Vik kommune for 2001 og har funnet noe som ikke stemmer. I regnskapet finner revisoren nemlig den nå så famøse avtalen Vik kommune hadde inngått med Terra Securities.
Revisoren tar straks kontakt med Vik kommune og deretter fylkesmannen for Sogn- og Fjordane. Revisoren reagerer spesielt på én ting: Avtalen Vik kommune har gjort burde vært oppført som et lån og ikke en investering.
Usikker fylkesmann
Grunnen til at nettopp denne definisjonen er så viktig er at en kommune i henhold til regelverket ikke kan ta opp lån for å investere i risikable papirer som aksjer eller obligasjoner.
Så var det et lån eller var det ikke?
Fylkesmannen i Sogn- og Fjordane, Oddvar Flæte, er usikker, og sender saken videre til Kommunal- og regionaldepartementet. I et brev Flæte har stilet til departementet, kommer den komplekse avtalestrukturen frem, viser dokumentet DN.no har fått tilgang til.
Avtalen gikk først og fremst ut på at Terra restrukturerte Vik Kommunes årlige disponible konsesjonskraft og laget en modell der de finansielle rettighetene til kraftrettighetene ble solgt. På den måten beholdt kommunen selv rettighetene, og var med det sikret en fast inntektsstrøm som ble solgt til et nåverdibeløp. Det skulle gi kommunen en høyere nåverdi og en bedre risikoprofil.
Avtalen skulle i praksis sikre prisen på konsesjonskraften i 10 år frem i tid fra 2001, der kommunene skulle betale inn 9.750.500 kroner per år gjennom en rentebytteavtale med daværende Dnb Markets. I retur fikk Vik kommune en engangssum på 69.211.000 kroner. Engangsutbetalingen ble plassert i obligasjoner og aksjer gjennom Terra Securities.
Mente det var lån
Sogn Revisjonsdistrikt vurderte altså denne rentebytteavtalen som et lån, og dermed hadde ikke Vik kommune lov til å bruke pengene til investeringer i følge kommuneloven. Da hadde Vik kommune plassert nesten 100 millioner kroner i risikable papirer. Dette ba Sogn Revisjonsdistrikt departementet vurdere. Hadde departementet vært enig kunne Fylkesmannen grepet inn.
Konklusjonen fra departementet som kom 20. september 2002 var skjebnesvanger:
"For så vidt mener departementet at avtalen med Dnb Markets har de samme økonomiske realitetene som et lån ved at Vik Kommune mottok en engangsutbetaling i dag gjennom å betale en årlig sum de neste årene", heter det først.
Men likevel:
"Avtalen mellom Vik Kommune og Dnb Markets er en del av en større struktur med mål om å øke avkastningen fra konsensjonskraften, og gir kommunen en engangsutbetaling mot en underliggende kontantstrøm som er knyttet til konsesjonskraft. Avtalen innebærer dermed ingen udekket betalingsplikt i fremtiden der kommunen, som ved lån, må dekke renter og avdrag med inntekter som ellers kunne vært brukt til produksjon av tjenester. Departementet mener at avtalen mellom Vik Kommune og Dnb Markets ikke kan likestilles med lån".
Dermed åpnet departementet for at Vik kommune hadde rett til å bruke lånet til investeringer i risikable papirer.
Klar advarsel
Departementet advarer likevel kommunen mot å ha en såpass høy risikoprofil.
"Departementet stiller spørsmålstegn ved finansielle transaksjoner som gir denne typen inntekter", skriver underdirektør Trond Christensen i svaret fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Han understreker også følgende:
"Ved å gå inn i kompliserte finansielle avtaler med komplisert risikostruktur kan kommunen bli ytterligere eksponert for risiko. Departementet vil generelt understreke at det er viktig at kommunene opptrer som profesjonell motpart med et bevisst forhold til risiko, og at man søker å minimere eksponeringen for risiko. I denne saken legger departementet til grunn at Vik kommune ikke har tatt risiko som bryter med gjeldende lov og forskrift. Departementet har ellers ikke vurdert graden av risiko", heter det.
Oppgitt fylkesmann
Fylkesmann Flæte tok umiddelbart kontakt med Vik kommune da han fikk svaret fra departementet. Kommunen var definert som en såkalt Robek-kommune på grunn av akkumulert underskudd, og var dermed under betinget kontroll. Flæte syntes at Vik kommune skulle tenke nøye gjennom avtalen med Terra. Risikoen var for høy, spesielt sett i lys av at Vik var en Robek-kommune.
- Vi snakket med dem og påpekte at det var opp til dem. Men de hadde fått klare advarsler. Også sekretariatet for kraftkommuner advarte. Men Vik gjorde en selvstendig vurdering og gikk videre, sier han.
Fordi avtalen nå ikke var definert som et lån kunne ikke Fylkesmannen si nei til investeringen. Ballen var nå spilt tilbake til kommunen. De kunne gjøre som de ville.
- Hvis avtalene hadde blitt definert som et lån, hadder dere da sagt nei til avtalen med Terra?
- Det kan du være helt trygg på, sier Flæte til DN.no.
- Når det ikke var et lån er det opp til kommunen hva de vil gjøre. Vi kontrollerer ikke investeringer, legger han til.
La vekt på advarselen
Han viser til advarselen fra Kommunal- og Regionaldepartementet.
- Departementet skriver en setning der de skriver at dette ikke er et lån, og så har de to avsnitt som forteller at her bør dere være forsiktige, presiserer Flæte.
De andre syv kommunene i Terra-saken hadde vært spart for mye trøbbel dersom departementet hadde definert avtalen mellom Dnb Markets, Terra og Vik kommune som et lån. Brevet fra departementet der de slår fast at det ikke er snakk om et lån, har nemlig etter det DN.no kjenner til blitt lagt på bordet flere ganger i Terras forhandlinger med kommunene.
Departementsråd Eivind Dale i Kommunal- og regionaldepartementet ønsker ikke å ta kritikk på vegne av sitt departement i Terra-saken.
- Angrer dere på at dere ikke definerte avtalen som et lån i 2002?
- Dette handler om ett forhold, nemlig i hvilken grad dette lå innenfor kommunelovens rammer. Et departement har ikke følelser eller angrer. Og inntil det blir foretatt en ny vurdering er det dette som gjelder, sier Dale til DN.no.
Han mener at saken ikke handler om definisjonen av avtalen, men snarere om hvordan kommunene brukte pengene og hvilken risiko de investerte i.
- Vik-brevet er veldig tydelig på at kommunene ikke skal ta defensiv risiko. Men vi var også tydelige på at departementet ikke har vurdert hvordan disse pengene ble brukt. Mitt utgangspunkt er at brevet er lite relevant for den saken vi nå står oppe i, sier han.
Gir ingen rett til risiko
- Men brevet fra dere har jo siden blitt brukt i forhandlinger mellom Terra og andre kommuner?
- Brevet gir på ingen måte mulighet til å investere i produkter med høy risiko. Brevet sier egentlig det motsatte, sier Dale.
Han sier at kommunalministeren har varslet om en innstramming av regelverket.
- Må noen gå på en milliardssmell for at dere skal endre regelverket?
- Man lager regler basert på erf#229er, slik vil det alltid være. Hadde disse pengene blitt investert på en forsvarlig måte er det ikke sikkert forslaget til endringene av regelverket hadde kommet opp, det vet vi ikke, avslutter han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.