Best å bo i Norge

Nordmenn har det fortsatt best i verden.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Men i årets FN-rapport om levekår justeres antall fattige på kloden opp med 400 millioner til hele 1.700.000.000 mennesker.

Norge topper igjen den årlige indeksen i rapporten «Human Development Report,» som ble lagt fram av FN torsdag. På de neste plassene følger Australia og New Zealand, mens Zimbabwe er nederst på lista.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) gleder seg over at Norge fortsatt er verdens beste land å bo i, men mener det er viktig å jobbe hardere for å bedre levekår i fattige land.

– Nøkkelen til menneskelig utvikling ligger i en mer rettferdig fordeling, sier Stoltenberg.

Nye indekser

Årets rapport fra FNs utviklingsprogram UNDP presenterer tre nye indekser. De tre måler skjevfordeling nasjonalt, forskjeller mellom kjønnene og ekstrem fattigdom.

Norge topper også indeksen som er justert for nasjonal skjevfordeling, mens vi er på femteplass på likestillingsrankingen. Færrest forskjeller mellom kjønnene er det i Nederland.

Økt antall fattige

Nytt i årets fattigdomsindeks er at den tar inn flere forhold enn kun hva man har å leve på hver dag, slik som har vært vanlig. Også tilgang til skole, rent vann og helsetjenester er denne gang tatt med.

På den måten slås det fast at hele 1,7 milliarder mennesker i verden er fattige, noe som er en kraftig oppjustering. Antallet som må klare seg på 1,25 dollar dagen, er 1,3 milliarder.

Fattigdommen er verre enn hva et mål på kun inntekt antyder, understreker Olav Kjørven, assisterende generalsekretær og utviklingspolitisk direktør i UNDP.

– Viktig bidrag

– Om barna ikke kan gå på skole, og et stort antall kvinner dør under fødsel, så er det fattigdom, sier UNDP-direktøren til NTB.

NUPI-forsker Arne Melchior mener det er fornuftig å se på flere dimensjoner ved fattigdom.

– Dette er et viktig bidrag til fattigdomsdebatten, sier han

Årets rapport er den 20. i rekken siden den første kom ut i 1990. Rapporten slår fast at det har vært stor fremgang i levestandarden i mange fattige land, men også at enkelte land har hatt en negativ utvikling. I flere land i det tidligere Sovjetunionen og i Afrika er forventet levealder i dag lavere enn for 40 år siden.

Levevilkår og vekst

Rapporten trekker linjer helt tilbake til 1970 og konkluderer med at fremgang på helse og utdanning ikke nødvendigvis avgjøres av økonomisk utvikling.

– Menneskelig utvikling er forskjellig fra økonomisk vekst. Viktige fremskritt er mulig uten hurtig vekst, sier Jeni Klugman, som har vært ansvarlig for å skrive rapporten.

Spørsmålet om koblingen mellom økonomisk vekst og utvikling av levevilkår er interessant, ifølge NUPI-forsker Arne Melchior.

– Rapporten frikobler et stykke på vei disse noe fra hverandre. Den viser at penger ikke er alt, noe som er en viktig påpekning, sier Melchior.

Oman best utvikling

Et viktig budskap er derfor at man ikke skal vente på økonomisk vekst før man investerer i helse og utdanning, ifølge Olav Kjørven.

Rapporten ser også på hvilke land som har hatt størst fremgang i levevilkårene de siste 40 årene. Oman, Kina og Nepal inntar de tre første plassene.

– Det er interessant at mange av landene ikke er de man normalt tenker på, som Oman og Tunisia. Det betyr ikke at alt er bra i disse landene, men det er et mer differensiert bilde som trer fram, sier Kjørven.

– Forandret synet

FNs rapporter om menneskelig utvikling har forandret måten vi ser verden på, ifølge generalsekretær Ban Ki-moon.

– Vi har lært at mens økonomisk vekst er viktig, er det avgjørende å bruke statens inntekter til å gi alle mennesker mulighet til et lengre, sunnere og mer produktivt, liv, sier Ban. (©NTB)

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du registrerer deg med fullt navn. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør