- Da jeg var for syk til å jobbe, men frisk nok til å være ute blant folk slet jeg mye. Da folk spurte meg hva jeg drev med, og jeg sa at jeg var sykmeldt, jeg følte meg veldig unyttig.
Thomas Higgins er i 100 prosent jobb som designkonsulent hos firmaet Grid Design. Men det er kun takket være at han selv har trosset råd og anbefalinger fra helsesystemet. Han kunne tatt uføretrygd.
Higgins har nemlig en hudsykdom som gjør at han har vært innlagt flere ganger på sykhus, og han også har vært tvunget til å være borte fra jobben i en lengre perioder.
Han mener at hans mentale helsetilstand er helt avhengig av å jobbe og å ha en arbeidsplass å gå til.
- Det å komme meg fortest mulig tilbake i jobb var helt avgjørende. Jeg mistet identiteten og stoltheten min, fordi selvfølelsen min er veldig knyttet til hva jeg driver med og hvem jeg jobber for. For meg er det å være på jobb superviktig, sier han.
Blitt uføretrygdet for mindre
Designkonsulenten bekrefter bildet som professor Arnstein Mykletun og forsker Simen Markussen har beskrevet overfor DN.no, nemlig at dersom man kan jobbe på tross at man er syk, vil det være helsefremmende.
Les også:
<b>- Vi lider av medikalisering</b>
<b>- Helt perverse insentiver</b>
Higgins er i teorien i 100 prosent jobb, men fordi han i tillegg også dagspasient på Rikshospitalet noen dager i uken, der han blant annet får cellegift, jobber han i realiteten nærmere 80 prosent.
- Kunne du fått 100 prosent uføretrygd?
- Når jeg er til behandling mener legene at jeg jobber for mye, og at yrket mitt er for hektisk og stressende. Jeg får ofte anmodning om å redusere, forteller han.
Jeg har også blitt fortalt av legene at "folk har blitt uføretrygdet for mindre plager enn du har", sier Higgins.
Ingen annens fortjeneste
Han har dermed trosset råd og anbefalinger, og tatt ansvar selv for egen bedring mens han har kjempet mot systemet og gått sin egen vei. Han nektet å gi opp karrieren.
- Det er ingen annens fortjeneste enn min egen at jeg jobber på det nivået jeg gjør i dag, sier han.
Sykdommen forverres av at Higgins jobber. Når han er stresset går det utover huden, blant annet ved at han klorer den opp.
- Det er en kamp mellom legenes faglig råd, og mine egne krav til å prestere. Balansen mellom den fysiske helsen og den psykiske helsen er vanskelig å finne. Det er viktig å føle seg nyttig.
- Er den mentale biten aller viktigst for deg?
- Ja, absolutt. Jeg vil prøve alle muligheter før jeg går uføreveien. For oss som faller litt mellom to stoler er det tungt å være prosjektleder for egen helse. Det tar virkelig mange timer om dagen dersom vanlig behandlingsmetoder ikke gir tilstrekkelig resultater.
Tungt å se kortstokken rase
- Hvordan reagerer jobben?
- I utgangspunktet er jeg jo et problem for bedriften. Vi er en gjeng med konsulenter, og vi tjener penger basert på fakturerbare timer. Dette påvirker karrieren, men arbeidsgiveren har vært veldig tilstede og engasjert i å finne praktiske løsninger for begge parter.
Han tror det er mange som sliter med å se at alt man har bygget opp forsvinner når man blir syk.
- Det er tungt å se at kortstokken raser sammen. Man tenker på alt man har bygget opp helt fra man har begynt å tenke karriere, sier han.
God effekt av antidepressiva
Han anbefaler alle som sliter til å bruke tilbudene som finnes, som for eksempel Attføringssentret i Rauland.
- Her lærer man mye nyttig om å holde kropp og sjel i gang. Bruk av antidepressiva er tabuområde for mange, men jeg fikk god effekt av disse, sier han.
Higgins peker på at helse også består av et indre selvbilde.
- Selvbildet er veldig knyttet til hva man gjør i en hverdag. Da spørsmålet om uførhet dukket opp følte jeg jo ikke at reisen var over, jeg var klar til å bidra mye mer. Jeg ville ikke leve i stuen resten av livet, sier han.
- Hva hadde skjedd dersom du hadde blitt 100 prosent ufør?
- Jeg kan ikke engang tenke på det. Jeg har huslån og 50 prosent omsorg for to av barna mine, som krever at jeg bor i et visst område. Når man kutter pengesekken rakner veldig mye, sier han, og legger til:
- Jeg mener at energi skapes av energi. Går man hjemme orker man mindre og mindre. Jeg tror at det er døden for meg å sitte hjemme.
En stigmatisering
- Synes du at folk som utnytter trygdesystemet gjør det vanskeligere for deg?
- Ja, absolutt. Det er en stigmatisering. Jeg har vært veldig bevisst på at jeg ikke skal få sykdom og fravær festet ved meg, på jobb er jeg komptanse-Thomas, ikke syke-Thomas. Man blir veldig fort satt i en bås, sier han.
Han understreker at han selv ikke kjenner noen som utnytter systemet, og at han ikke stigmatiserer de uføretrygdete.
- Jeg vet om flere individer som vil gjerne jobbe, men av forskjellige grunner er systemet for tungt å navigere gjennom. Du skal være ganske frisk for å klare alle skjemaer, krav til dokumentasjon, søknadstid og skattespørsmål.
Les også:
<b>- Vi lider av medikalisering</b>
<b>- Helt perverse insentiver</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.