Handlingsregelen ble innført i 2002 for å sikre at politikerne ikke brukte opp alle oljeinntektene i det norsk sokkel sto foran en periode med kraftig økende oljeinntekter.
Istedet skulle kun fire prosent av Oljefondet - den antatte verdistigningen - brukes. Til nå har handlingsregelen betydd at milliarder av oljekroner er investert i Oljefondet. Men om bare ti år er det slutt. Da vil vil regjeringens bruk av oljepenger etter handlingsregelen utgjøre alle landets oljeinntekter årlig.
De ti årene har statens pengebruk tatt av. Rammene for statsbudsjettet har doblet seg i perioden. I 2002 var statsbudsjettet på 502 milliarder kroner, i 2012 blir den 1006 milliarder. Endel av denne økningen skyldes den store oljepengebruken etter at handlingsregelen ble innført.
Handlingsregelen ble i sin tid innført basert på en gigantisk feilberegning. Den feilberegningen har gitt politikerne mulighet til å bruke langt mer oljepenger de siste årene enn man opprinnelig så for seg.
Les mer: Feilberegning åpnet milliardflommen
Avkastningen lik oljeinntektene
I 2002 brukte regjeringen 21,3 milliarder oljekroner. I de siste fire statsbudsjettene derimot har regjeringen lagt opp til å bruke mellom 110-120 milliarder kroner i året - over fem ganger mer enn da handlingsregelen ble innført.
Årsaken til den kraftige økningen i oljepengebruken er at de høye oljeprisene de siste årene har sendt Oljefondets verdi kraftig opp. Dermed har handlingsregelens fire prosent utgjort stadig større summer.
Med den eksplosive veksten i bruken av oljepenger, vil regjeringen allerede i 2021 ta like mye fra Oljefondet som landet har i oljeinntekter. Ifølge Finansdepartementets tall i nasjonalbudsjettet for 2012 vil statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten - kort sagt alle statens inntekter fra oljen - utgjøre rundt 210 milliarder kroner i 2021. Og det er på samme nivå som Finansdepartementets forventede avkastning fra Statens Pensjonsfond utland det samme året.
Strengt tatt tar regjeringen formelt oljepengene fra avkastningen av oljefondet og ikke av oljeinntektene, men én krone er én krone, og i 2021 spiller det innen rolle hvor pengene tas fra. I årene etterpå vil oljepengebruken overgå landets olje- og gassinntekter.
- Kan ikke fortsette
Satt på spissen blir nordmenn rentenister fra 2021 - altså personer som lever av renteinntekter. For i 2021 vil politikerne i praksis bruke opp et beløp tilsvarende alle nye oljeinntekter og i årene etterpå vil oljepengebruken være større enn oljeinntektene.
Sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets påpeker at selv når Norge når punktet hvor oljepengebruken overgår oljeinntektene, vil oljefondet fortsatt vokse.
- Regjeringen skal jo bare bruke selve realavkastningen, så oljefondet vil fra det tidspunktet i prinsippet fortsatt øke, men det vil øke mye saktere. Oljefondet vil øke så lenge statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten er positiv, sier han.
Den store oljepengebruken fra regjeringen de siste fire årene kan ikke fortsette, mener Dørum.
- Vi har hatt noen år hvor mye oljepenger har vært faset inn og man av den grunn har gjennomført endel satsinger. Fremover er målet det motsatte - det må strammes til. Kommende regjeringer får utfordringen med å pålegge seg en mer effektiv bruk av oljepengene, sier han.
Må stramme inn
Stoltenberg-regjeringen økte oljepengebruken kraftig for å møte finanskrisen i 2009 - fra 69 milliarder til 110 milliarder. Og regjeringen beholdt den høye oljepengebruken også i budsjettene for 2010, 2011 og nå 2012.
- Det har vært et fravær av innstramming etter krisepakken i 2009, da de blåste opp stimulansene kraftig - tilsvarende to prosent av bruttonasjonalproduktet (bnp). Siden har regjeringen lagt seg bakpå, det har ikke skjedd mye med underskuddet i perioden 2009-2012. Det har vært mulig å argumentere for at man bør stramme til igjen, men påplusningene på budsjettet vi har sett kan også forsvares med at situasjonen var skjør. Men påplusningene øker ytterligere behovet for innstramning i årene fremover, påpeker Dørum.
For snart kommer pensjonsbølgen fra de store barnekullene i etterkrigsårene.
- Fra 2027-2028 vil fondsavkastningen som andel av bnp avta, mens utgiftene til alders- og uførepensjoner fortsetter å vokse. Så det ligger et betydelig netto innstramningsbehov i årene fremover, og på 10-12 år sikt begynner innstramningsbehovet å melde seg, sier Dørum.
Du må jobbe mer
- Man får et fremtidig innstramningsbehov de neste ti årene når etterkrigskullene kommer i pensjonsalder. Så noe av det viktigste man kan gjøre er å sikre yrkesdeltaking, sen pensjonsalder, forhindre tidlig avgang fra arbeidslivet gjennom høye uførerater og lignende. Det er en helt sentral problemstilling, sier DnB Nors sjeføkonom.
Selv om Finansdepartementets egne anslag viser at oljepengebruken vil overgå oljeinntektene i 2021, er det muligheter for at det tidspunktet kan komme senere. For Dørum påpeker at Finansdepartementet opererer med en fremtidig oljepris på 100 dollar fatet.
- Realprisen på olje har steget kraftig på 2000-tallet og departementet legger til grunn at den skal flate ut. Det kan selvfølgelig være riktig, men vi har et anslag om at realprisen skal opp, sier Dørum. På lang sikt regner DnB Nor Markets med en oljepris på 150 dollar fatet. Hvis man legger en høyere fremtidig oljepris til grunn, vil tidspunktet for når oljepengebruken overgår oljeinntektene kunne utsettes.
LES OGSÅ: Ber tyskerne ta over hele Hellas
Nekter å si unnskyld til «æreløs Judas»
Giske: - Sjeleglad for at Norge ikke gikk inn (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.