Servicemedarbeider Anette Simensen (til venstre) er ferdig med å skjære rundstykker, blande saft og koke kaffe. På sengepost A4 sparer sykepleierne mye tid ved å hente ferdig klargjorte matbrett til sultne pasienter.

Nå skal sykepleierne få slippe å blande saft

Anette Simensen og de nye servicemedarbeiderne i helsevesenet skal sørge for at sykepleierne får bruke tiden på det de er utdannet til.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Fredrikstad: På Kalnes i Sarpsborg durer gravemaskinene i kapp med bilistene på E6 få meter unna. Her legges grunnen for fremtidens helsevesen i form av et nytt sykehus med 3000 rom spekket med ny teknologi og fremtidens løsninger.

I Fredrikstad sentrum, en liten halvtime unna, faller malingen av fasaden på det tilårskomne Sykehuset Østfold. Det skal snart erstattes, men bak den gamle fasaden er moderniseringen av helsevesenet alt i gang.


Lindahl er professor II ved Handelshøyskolen BI, Senter for ledelse og organisering i helsesektoren. I tillegg er hun avdelingsdirektør ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Hun er ikke fremmed for at andre sykehus bør kopiere tiltaket ved Sykehuset Østfold

Hun beskriver prosjektet i Østfold som spennende og sier det er en ny måte å tenke på.

– Det virker fornuftig å fjerne oppgaver fra høyt spesialisert personell som like gjerne kan utføres av personell med annen og kanskje mer generell kompetanse. Leger og sykepleiere ønsker selv bedre tid til pasientene, og hvis dette bidrar til det, vil det oppleves som en suksess. Internasjonalt snakkes det om såkalt task-shifting, der personell uten spesialutdanning får opplæring i avgrensede oppgaver som ellers helsepersonell gjør, slik som for eksempel vaksinering, fordi det er mangel på faglært arbeidskraft.

– Det er fremsynt å utprøve måter å møte fremtidens utfordring med knapphet på faglært helsepersonell, sier Lindahl.

- Fornuftig

– Forestillingen om at ressursene er ubegrensede har bidratt til manglende omstilling, sier BI-professor og helsetopp Anne Karin Lindahl.

Nytt yrke
Anette Simensen er en av de første som prøver Norges kanskje nyeste yrke. Hun gjør alt det sykepleiere flest helst vil slippe å gjøre.

– Jeg skal bare hente litt vann, sier Simensen, og haster inn på avdelingens kjøkken.

I to uker har hun jobbet som servicemedarbeider. Hun blander saft, skjærer rundstykker og koker kaffe. Hun rer senger og rydder opp. Hun holder orden på varelageret og sørger for at sykepleierne alltid har det de trenger.


– Sykehus er komplekse organisasjoner med en rekke ulike funksjoner og stiller høye krav til kompetanse i den direkte pasientbehandlingen. Vi har sett over år at sentrale støttefunksjoner i sykehusdriften er effektivisert bort. Det er derfor positivt at Sykehuset Østfold tenker nytt for å møte disse behovene, sier forbundsleder Eli Gunhild By.

– Er du enig i at dette er en fornuftig måte å møte utfordringen med underskudd på helsepersonell i fremtiden?

– Servicemedarbeidere er ikke helsepersonell, men understøtter en del driftsfunksjoner. Dette vil derfor ikke løse det store underskuddet vi står overfor i helsetjenesten. Underskuddet av helsepersonell dreier seg om kompetanse og kapasitet i den direkte pasientbehandlingen. I den grad servicemedarbeidere frigjør arbeidskapasitet for helsepersonell, synes vi dette er fornuftig.

– Er det noe som kan gå galt ved innføringen av servicemedarbeidere?

– Hvis man har rett person på rett plass med klar funksjon og rollebeskrivelse, og ikke bruker dette som en snikinnføring av ufaglærte i direkte pasientbehandling, kan dette være et interessant supplement.

Men hun legger til at denne nye typen stillinger ikke løser deltidsproblematikken.

Positiv til nytenkning

Norsk Sykepleierforbund er positivt innstilt til innføringen av servicemedarbeidere som overtar arbeidsoppgaver fra sykepleiere, men er bekymret for deltidsarbeid.

Arbeidsoppgavene er mange og pasientene er helt avhengig av dem, men det spiller liten rolle hvilken medisinsk kompetanse man har for å utføre disse oppgavene. Og det er hele poenget; hver time en sykepleier bruker på å re senger, blir det én time mindre til behandling av pasienten i nabosengen.

Ved Sykehuset Østfold har de brukt kalkulatoren og kommet frem til at det ved en gjennomsnittlig sengepost brukes 24,2 timer hvert eneste døgn til å utføre oppgaver man ikke trenger helsefaglig kompetanse for å utføre. 21,9 av disse timene er det likevel ansatte med helsefaglig kompetanse som står bak. Derfor planlegger Sykehuset Østfold å ansette egne servicemedarbeidere for å gi sykepleierne og hjelpepleierne mer tid til det de er utdannet til – nemlig medisinsk behandling. I september skal 27 nye medarbeidere være del av hverdagen ved sykehuset.

– Bakgrunnen er at det er beregnet at Norge vil få mangel på helsepersonell i fremtiden, sier prosjektansvarlig Janne Håkensen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil etterspørselen etter helse- og sosialpersonell øke betydelig de neste årene. Det skyldes at nordmenn lever lenger enn tidligere. Eventuelle politiske ønsker om å heve standarden i helsevesenet vil også kunne øke behovet.

 

Merker forskjell
Sykepleier Jon Fredrik Bergdal er seksjonsleder på avdelingen der Anette Simensen har prøvd seg som servicemedarbeider i to uker. Han tror pasientene merker at avdelingen er styrket.

Sykehuset er i dialog med Fagskolen om å etablere en egen utdannelse, og disse medarbeiderne skal blant annet ha bedre kvalifikasjoner enn helsepersonellet til å ha oversyn på matlov og renholdsreglement.

– Det er en utfordring å få inn en ny yrkesgruppe i et sykehus hvor det allerede er mange yrkesgrupper. Men jeg ser at de gjør oppgaver som sykepleierne og hjelpepleierne ikke er utdannet til og helst ikke vil gjøre. Det blir da som oftest positivt mottatt. De fleste ser at man kan få bedre tid til pasientene og det er det de fleste ønsker, sier Jon Fredrik Bergdal.

DN-leder 28. mars: Smart sykehus