I 47 av landets kommuner er økonomistyringen så på tur at staten må ha det siste ordet i mange saker. Stranda kommune er en av dem.
- Det er som å stå på kanten av skifteretten hele tiden, sier ordfører Jan Ove Tryggestad fra Senterpartiet.
Stranda kommune har 4600 innbyggere og sliter med en gjeld på 770 millioner kroner og et anslått akkumulert underskudd på driftsbudsjettet for i år på 50 millioner kroner (inkludert de kommunale foretakene).
Må svare for seg
Kommunen er en av dem som står på den såkalte Robek-listen over kommuner som er i økonomisk ubalanse.
Når en kommune står på Robek-listen må fylkesmannen godkjenne økonomiske avgjørelser av et visst omfang.
- Du må opptre som om du må svare for en overordnet til enhver tid, sier Tryggestad.
Det som skjer når en kommune blir satt på Robek-listen ligner det som skjer når et selskap går konkurs. Når et selskap går konkurs blir kontrollen over verdiene tatt over av en bostyrer. En kommune kan ikke gå konkurs, men havner den i økonomisk uføre tar fylkesmannen over administrasjonen.
Dette kan ikke kommunene gjøre uten å ha fylkesmannen med på laget:
- Fylkesmannen må godkjenne vedtak om opptak av lån og finansiell leasing.
- Er det gjort vedtak om leie av bygninger, anlegg, og varige driftsmidler som kan påføre kommunen utgifter utover de fire neste budsjettår, må fylkesmannen godkjenne også dette før vedtaket er gyldig.
- Det kommunale selvstyret er svekket, men samtidig er det mangel på kontroll som har ført oss dit vi er i dag, sier Tryggestad.
Skjønner ikke økonomi
Det er flere årsaker til at kommuner må styres av fylkeskommunen. Enkelte kommuner er nærmest bare innom listen på grunn av kortvarige økonomiske utfordringer, mens andre er som gjengangere å regne.
Analyseselskapet Econ Poyry pekte på noen av årsakene til at kommuner havner på Robek-listen i en rapport fra 2010. Rapporten var laget på oppdrag fra Nordland fylkeskommune. I Nordland er det mange kommuner som ikke har en bærekraftig økonomi.
Det var tre årsaker som pekte seg ut:
- En del kommunepolitikere har svak kompetanse på kommunale regnskaper og prinsipper for økonomistyring, og dermed dårlig grunnlag for både situasjonsforståelse og utforming av tiltak.
- Partipolitikk og kortsiktige valgtaktiske hensyn fått dominere over helhetlige og gjennomførbare løsninger.
- Den viktigste årsaken synes likevel å være politisk unnfallenhet. Krevende og tøffe omstillinger utsettes i det lengste, selv om behovet for dem for en stor del er erkjent. Jo lenger tid som får gå uten at det tas tak i situasjonen, dess vanskeligere blir det å rette opp en tiltagende økonomisk ubalanse.
Ifølge Kommunal Rapport har Kommunaldepartementet nylig begynt en klartleggging av Robek-kommunene for å finne ut hvorfor de har endt der
Økonomisk uføre
I Stranda kommune er det flere årsaker til at kommunens økonomi er skakkjørt.
Kommunen har pådratt seg flere hundre millioner kroner i gjeld gjennom å bygge et storslått alpinanlegg på Strandafjellet, og en cruisehavn som skulle sende turistene videre til alpinanlegget om sommeren.
- Det største problemet i Stranda er ubalanse mellom låneopptak og vår evne til å betale gjeld. I tillegg er driften av kommunen for kostbar, sier Tryggestad.
Stranda kom på Robek-listen for 1,5 år siden. Kommunen har også tidligere vært inne, men har ordnet seg slik at kommunen kunne bli strøket .
Nå er det imidlertid langt opp og frem for Sunnmørskommunen.
- Stranda søker nå Kommunaldepartementet om å få betale det akkumulerte underskuddet over en periode på ti år, sier Tryggestad.
Kommunen biter også i det sure eplet og innfører eiendomsskatt.
- De fleste som har peiling på økonomi skjønner at når det går dårlig så må man kutte utgifter og øke inntekter. Vi må gjøre begge deler i Stranda, sier Tryggestad.
Ap og H like "ille"
I 16 av kommunene er det Arbeiderpartiet som har ordføreren i dag. Høyre følger hakk i hæl, de har ordførervervet i 15 av kommunene som er å finne på Robek-listen.
SP har ordføreren i seks av kommunene. KrF og SV har to ordfører hver, og resten av kommunene finner man Venstre, SP, Fremskrittspartiet, Kystpartiet og diverse lokale lister.
Disse kommunene står på Robek-listen som ble oppdatert 9. oktober 2012:
Disse har gått ut av listen de siste månedene: Midsund (3. oktober), Sande i Møre og Romsdal (24. september), Nannestad (30. juli).
Disse er nye på listen de siste månedene: Vanylven (2.oktober: ), Halden (1. august), Moskenes (12. juli)
Robek ble opprettet 1. januar 2001. På dette tidspunktet var det 57 kommuner i registeret. Etter fylkesmennenes gjennomgang av årsbudsjett og økonomiplan ble ytterligere 32 kommuner meldt inn, mens to kommuner ble tatt ut av registeret.
9. oktober var 47 kommuner innmeldt i Robek.
Robek er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler.
Inn- og utregistrering av kommuner Robek-listen skjer i hovedregel to ganger om året.
I januar/februar foretar fylkesmennene en gjennomgang av kommunenes årsbudsjett og økonomiplan. Er en kommune allerede oppført i Robek skal fylkesmennene lovlighetskontrollere årsbudsjett og økonomiplan.
Innen juni/juli har kommunene vedtatt sitt årsregnskap og fylkesmennene skal på grunnlag av regnskapet foreta de nødvendige inn- og utmeldingene.
Norge har 429 kommuner, 10,9 prosent av disse er satt under offentlig administrasjon.
Kilde: Regjeringen.no
Les flere saker i serien "Det store pengesluket": - Vi aner ikke hva vi bruker pengene på
Overmannes av reformkåte politikere
Les også: Venter på krise (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.