- Hadde vi kontrollert i år på samme måte som vi gjorde for fem år siden, så hadde vi ikke funnet noen ting. Juksernes metoder står ikke stille et tidels sekund. De endres hele tiden, sier tolldirektør Bjørn Røse som fredag legger frem tall for fjoråret.

Helt nytt i fjor var kreativ utnyttelse av utenlandske bobiler til utleie, ulike varianter av juks med gullhandel og bruktbiler, og en hel rekke saker som handlet om salg av blomster. Tollvesenet gjorde flere store aksjoner mot blant annet feilregistrering av roser, som deler av året har en tollsats på 240 prosent. De største etterregningene i fjor ble imidlertid sendt til selskaper som driver med postordresalg og byggevarer. 

Slurv for 66 millioner

Tollvesenet gjennomfører rundt 150.000 kontroller hvert eneste år. I 2013 var gevinsten fra disse kontrollene på 1,2 milliarder unndratte kroner.

- Den 15. januar hadde vi fått inn 99,94 prosent av alle fastsatte avgifter for fjoråret. Tilsammen 212,2 milliarder kroner, sier tolldirektør Bjørn Røse med tydelig stolthet.

Ikke alle feil de oppdager handler om planlagt og finurlig juks.

Postordrefirmaet som topper fjorårets statistikk hadde så sløve rutiner internt at tollvesenet fant 50 millioner i manglende moms og 12 millioner i manglede tollavgifter. Tilsammen kom regningen på 66 milioner kroner. Likevel mener tollvesenet at det kan ha skjedd uten forsett.

Økt handel på nett gir nye utfordringer for tollvesenet.

- Nå er det stadig flere som annonserer med at man kan få sende tilbake klær som ikke passer. Da begynner det å bli komplisert å få riktig sluttregnskap, sier Karianne Løken, underdirektør i tolldirektoratet.

28 politianmeldelser

Byggevarefirmaet fikk en regning på 40 millioner kroner. Et selskap som importerer landbruksprodukter til dyrefôr oppga varene med feil tollsats og droppet en del registreringer. Tilsammen manglet det 16 millioner kroner i statskassen, beregnet tollvesenet. Bobilfirmaet som brukte utenlandske biler i norsk virksomhet fikk 16 millioner å betale og en politianmeldelse på kjøpet. 185 av sakene i fjor ble regnet som grovt uaktsomme. 28 saker ble meldt til politiet.

- Dette kommer ikke gratis, sier Røse. Kontrollene koster grovt regnet, over tid, mellom en femdel og en tidel av det man krever inn. I fjor la tollvesenet dermed ned et sted mellom 120 og 240 millioner kroner.

Internasjonale undersøkelser viser at dersom tollvesenet ikke kontrollerer, vil på sikt 30 prosent av avgiftene aldri komme inn. 70 prosent opererer altså etter lovverket, selv om det ikke er fare for å bli tatt. Røse anslår at en til to prosent, kanskje ikke det engang, gjør feil i Norge i dag.

- Vi leter aldri tilfeldig. Kontrollene er alltid basert på etterretning og analyse. Treffprosenten på økonomiske kontroller er på mellom 30 og 80 prosent. Det betyr at vi gjør godt forarbeid, sier han. 

Et stort flertall av kontrollene skjer automatisk ved at elektroniske filtre vurderer om det er en logisk sammenheng mellom det som er oppgitt i deklarasjonene - for eksempel vekt, pris og varenummer på det du importerer. Dersom du oppgir å ha kjøpt aluminium til langt under verdensprisen, vil tollvesenet lure på hva som har skjedd og kontrollere forsendelsen.

Deklartasjonskontrollene sto for 568 millioner av unndragelsene, mens bokettersyn som ofte starter med en deklarasjonsfeil, sto for 443 millioner.

Bandittvirksomhet

- Finner man mer juks i noen bransjer fordi det er lettere å jukse der, eller fordi de som driver der er mer skurkeaktige?

- Det er uhyre komplisert. Men så er det jo kjent for tollvesenet at i noen bransjer er det en overrepresentasjon av ulovligheter, sier han.

Og innrømmer samtidig at det finnes mørketall, ikke minst på privatpersoners innførsel av varer bestilit på internett. Kontrollene viser at det er mange som fristes av å oppgi for lav verdi på varene de har bestilit.

Det er lett å tenke på noen ekstra flasker gjennom flyplasstollen når man hører om tolljuks. Alkohol og tobakk utgjorde i fjor 90 millioner av 1,2 milliarder.

- Det er den store organiserte kriminaliteten som monner, sier Røse.

- Men privatpersoner prøver seg også på avgiftsunndragelser som gjør store forskjeller. For eksempel ved å smugle inn lystbåter, kapitalvarer, smykker eller byggevarer til oppussing av hus. Det ser vi ikke på som smått, understreker Karianne Løken.

- Kontrollene vi gjør handler jo også om å ikke gi bandittene fordeler, sier Røse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.