Da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) torsdag advarte om en terrortrussel mot Norge «i løpet av de nærmeste dagene», hadde det allerede vært lenge varslet. PST har tidligere anslått at 40 til 50 nordmenn har reist til Syria for å kjempe mot regimet, og advart mot at hjemvendte krigere er en reell terrortrussel.
Totalt har rundt 12.000 unge muslimer dratt til Syria fra andre land siden konflikten startet i 2011. Norge er et av landene hvor flest har dratt til Syria i forhold til folketallet, ifølge PST. Det skal være en egen skandinavisk avdeling i en av de islamistiske gruppene i Syria.
– Syria-konflikten er den konflikten som er blitt mest omtalt på sosiale medier noensinne. Det er masse materiale tilgjengelig om konkrete ting man må tenke på før man drar til Syria. Alle de aspektene som folk ikke visste tidligere, som fylte folk med usikkerhet, er borte. Det er enkelt å komme seg dit, og sikkerhetstjenestene er ikke istand til å stoppe folk bare fordi de gjør research om Syria eller tar et fly til Tyrkia, sier Joseph Carter, forsker ved The International Center for the Study of Radicalisation ved King’s College i London.
Slagmark
Trolig har over 140.000 mennesker mistet livet i den opprivende borgerkrigen i Syria, som nå truer stabiliteten i hele Midtøsten og er blitt en slagmark for ulike stormakter og radikale islamistgrupper. Norske myndigheter mener det er sannsynlig at mange av de norske Syria-farerne har sluttet seg til den ekstremt voldelige og radikale gruppen Isil (Den islamske staten i Irak og Levanten), som har som mål å opprette en islamsk stat som strekker seg over flere arabiske land, og ser Vesten som sin fiende.
Joseph Carter tror det er et slikt verdensbilde som kan ha inspirert mulige terrorangrep mot Norge. Han ser ikke at Isil eller islamistgruppen Jabhat al-Nusra, de to største islamistgruppene som kjemper i Syria, har noe å vinne på å beordre slike angrep.
– Det kan provosere frem en reaksjon fra Vesten. Spesielt ville det vært enormt negativt for ISIL, som har operasjoner i Irak og Syria som er en trussel mot vestlige interesser. Jabhat al-Nusra slåss både mot opprørere og regimet i Syria. Ved å gjennomføre et slikt terrorangrep mot Vesten hadde de åpnet opp en tredje front – mot vestlige land, sier forskeren, som mener det er like sannsynlig at enkeltpersoner og mindre grupper planlegger terrorangrep på egen hånd.
– En annen forklaring er at norske sikkerhetstjenester jobber for å overvåke og stoppe krigere til å dra til Syria, noe som kan være en grunn til et angrep.
Én av ni som drar til utlandet på jihad-oppdrag har som mål å utfører terror i hjemlandet når de kommer tilbake, ifølge en rapport av forsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Støtte fra stormaktene
Krigen i Syria startet i 2011, med fredelige demonstrasjoner inspirert av demonstrasjoner som hadde styrtet regimene i Tunisia og Egypt. De første offentlige demonstrasjonene på over 40 år med undertrykkende militærdiktatur ble slått ned med hard hånd av regjeringsstyrkene. Demonstrasjonene spredte seg til byer over hele landet, og ble møtt med skarpe skudd, som igjen fikk mange hundre tusen syrere til å ta til gatene med krav om at president Bashar al-Asad går av.
De fredelige demonstrasjonene utviklet seg til et væpnet opprør, først for å forsvare seg mot regjeringsstyrkene, deretter for å drive ut regjeringsstyrkene av områdene opposisjonen tok kontroll over. Det utviklet seg til en borgerkrig som nådde hovedstaden Damaskus og handelssenteret Aleppo i 2012.
Iran og Russland støtter president Bashar al-Asad med våpen og har gjort det mulig for myndighetene å drive tilbake opposisjonen i mange områder. Opposisjonen blir støttet av USA, Storbritannia, Frankrike, Tyrkia, Qatar, Saudi-Arabia og andre arabiske land.
Appellerer til vestlige
Opposisjonen er i dag dypt splittet. Det er anslått at det finnes over 1000 ulike grupper og over 100.000 krigere som kjemper på begge sider på bakken i dag. Libanesiske Hizbollah og ulike Al-Qaida-relaterte grupper kjemper også på bakken, og har bidratt til å gjøre konflikten mer delt langs etniske og religiøse skillelinjer.
– I begynnelsen var omfanget av den menneskelige lidelsen i Syria en viktig drivkraft for mange til å dra ned. Nå har det gått over til muligheten for å etablere en islamsk stat i Midtøsten, styrt av en veldig spesifikk tolkning av islamsk lov. Mange unge i vesten med en sterk, islamsk tro mener at det er deres plikt å bidra til det. En annen grunn er eventyrlysten, og muligheten til å gjøre mer enn å bare delta i demonstrasjoner, mener Joseph Carter.
Forskeren mener eventuelle gjerningspersoner kan ha tilknytning til eller være inspirert av den norske, radikale gruppen Profetens Umma.
Cato Hemmingby, doktorgradsstipendiat ved Politihøyskolen, tror også at miljøer internt i Norge kan medvirke til mulige terrortrusler.
– Vi har sett en utvikling de siste årene med økende ekstremt, militant ekstremistisk miljø i Norge. I tillegg har vi relativt mange Syria-farere i forhold til folketallet. Den kombinasjonen gjør at noen kan ville slå til i Norge. Norges engasjement i utlandet kan også være en faktor som gjør at noen vil slå til i Norge, sier Hemmingby.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.