Norge vil overgi suverenitet over Finanstilsynet til EUs finanstilsyn.
Eirik Holmøyvik, jusprofessor ved Universitetet i Bergen, mener politikerne bevisst har unngått å vise det norske folk at de har gitt beslutningsmyndighet til EU og EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
Saken har blusset opp etter at EU laget et felles banktilsyn - European Banking Authority (EBA) - i 2010. Siden har Norge diskutert med EU hvordan Finanstilsynet skal innføre reglene fra EUs finanstilsyn. Finansminister Siv Jensen sier hun ønsker å få Norge tilknyttet tilsynet innen utgangen av 2014.
Holmøyvik mener norske politikere skulle ha brukt grunnlovens paragraf 115, tidligere paragraf 93, hver gang de har gitt bort makt til å ta beslutninger som får direkte konsekvenser for Norge, såkalt suverenitetsavståelse. Men paragrafen er ikke blitt brukt siden vi skrev under EØS-avtalen i 1992.
- Jeg tror man har unngått å bruke paragrafen fordi man ikke vil snakke høyt om at man flytter suverenitet over til EU-organ. Man har ikke ønsket å diskutere det i offentligheten. Neiet fra EU-avstemningen ligger nok i bakgrunnen her. I Norge er det politisk belastende å innrømme at man overfører makt til EU, sier Holmøyvik.
Han får støtte fra Liv Signe Naversete (Sp), tidligere nestleder i Senterpartiet og medlem i europautvalget på Stortinget. Hun mener stortingsflertallet bør ta kritikken til seg.
- Stortingsflertallet bør ta til seg den kritikken som både Holmøyvik og flere andre juridiske eksperter på feltet har kommet med. Jeg tror han har helt rett i at stortingsflertallet unngår å bruke paragraf 115 når de har flyttet makt til EU-organ fordi de vet det er i strid med folkeviljen og ikke ønsker debatt.
Senterpartiet har flere ganger tatt til ordet for å bruke paragraf 115 i Grunnlova, men blitt nedstemt.
- Dessverre har stortingsflertallet så langt vært mer opptatt av å gjøre EU til lags, enn å ta det norske folkestyret og Grunnloven på alvor, sier Naversete.
EØS-avtalen fungerer ikke lenger
Det er bred politisk enighet om at Norge må knyttes til EUs finanstilsyn, men det er vanskelig å finne ut hvordan det er mulig å gjøre det.
- Finanstilsynet er av en annen dimensjon enn andre EU-tilsyn vi allerede er knyttet til. Innen finans er det langt mer skjønn involvert. Styring av finanssektoren går også rett inn i politikken, sier Holmøyvik.
Holmøyvik mener finanstilsynet viser at EØS-avtalen ikke fungerer lenger, fordi EU i stadig større grad lager tilsyn som får direkte beslutningsmyndighet ovenfor medlemslandene.
- Finanstilsynet er spesielt sensitivt fordi det ikke lenger handler om tekniske krav, men er politisk. Denne gangen kan jeg ikke se at de har noe annet valg enn å bruke 115, sier Holmøyvik.
Flere jurister DN har snakket med mener grunnlovens paragraf 115 er den mest sannsynlige løsningen på finanstilsynsproblemene.
- Vi må innse at dette er virkeligheten. Om de bruker grunnlovsparagrafen blir det et symbolsk øyeblikk for Norges forhold til EU, sier Holmøyvik.
Avviser kritikken
Leder i EFTA-parlamentarikerkomiteen på Stortinget Svein Roald Hansen (Ap) mener det ikke er riktig at Stortinget har valgt grunnlovsparagrafen bort fordi de ikke vil ha noen offentlig debatt om at de overfører direkte makt til EU og EFTA.
- Det er svært få eksempler på at vi gjennom EØS-avtalen har gitt EU-byråer makt overfor norske rettsubjekter og det er sikkert parlamentarisk grunnlag for den praksis som har vært fulgt gjennom disse 20-årene, sier Hansen.
Hansen tror i motsetning til Holmøyvik, at det heller ikke det blir nødvendig å benytte den omstridte grunnlovsparagrafen for indirekte å bli med i EUs finanstilsyn. Elin Agdestein (H) medlem av Utenriks-og forsvarskomiteen mener det ikke er riktig at paragrafen er valgt bort for å unngå debatt.
- Stortinget og regjeringen har ment at sakene ikke har falt naturlig inn under paragrafen, det er derfor den ikke er brukt, sier Agdestein.
Hun mener den suvereniteten man har gitt fra seg, blant annet gjennom EUs luftfartstilsyn og legemiddeltilsyn, bare er en tilrettelegging for norske interesser.
- I de aller fleste saker er det bred enighet i Stortinget om å tilslutte oss EUs felles regler. Utviklingen mot dypere internasjonalt samarbeid er i Norges interesse. Da må vi også legge til rette for det, sier Agdestein.
Les også:
- Vil få store konsekvenser for norsk økonomi
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.