Antibiotikaresistens har de siste ti-tjue årene seilt opp som en av de største helseutfordringene i vår tid.
Bare i EU/EØS-området døde anslagsvis 25.000 personer av antibiotikaresistens årlig.
Mandag overleverte et ekspertutvalg anbefalinger til helseminister Bent Høie (H) og representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet om hvordan myndighetene bør agere for å bekjempe resistensproblematikken, som er en utfordring både i landbruket, fiskerisektoren og for miljø og helse.
Økt vaksinering
Å hindre at folk, dyr og fisk blir syke, er en av åtte hovedanbefalinger fra utvalget. I dette spiller økt bruk av vaksine en viktig rolle, mener utvalgsleder Martin Steinbakk.
– I dag blir for eksempel eldre og syke anbefalt å ta den årlige influensavaksinen, mens helsepersonell i liten grad tar det. Hvis flere vaksinerer seg, så vil færre bli syke, og det vil redusere antallet som går til legen og ber om antibiotika, sier Steinbakk.
Utvalget mener også at det bør innføres en vaksine mot Rotavirus, som gir omgangssyke og diaré, fordi sykdommen typisk bidrar til spredning av andre bakterier.
Økt bruk av vaksiner i dyrebesetninger og i havbruksnæringen må til av samme grunn.
– Stol på legen
I Norge går 85 prosent av antibiotikaen som brukes, til mennesker. Norge ligger langt lavere enn mange andre land, men utvalget mener myndighetene må jobbe for å få forbruket enda lavere.
Bakgrunnstall viser at kvinner i langt større grad får antibiotika enn menn, og at folk i sør er langt større forbrukere av antibiotika enn folk i nord.
– Man skulle jo tro det skulle vært omvendt klimaet tatt i betraktning. Men disse variasjonene viser at det er rom for å få ned forbruket, sier Steinbakk.
Holdningsskapende arbeid i befolkningen, særlig rettet mot barn og unge, og utvikling av bedre diagnostiske verktøy er blant tiltakene som anbefales.
Helseminister Bent Høie sier regjeringen nå vil vurdere utvalgets forslag.
– Jeg vil også oppfordre hver og en av oss til å stole på legen og akseptere det hvis han eller hun mener vi ikke trenger antibiotika. Mange leger opplever et for stort press om å skrive ut antibiotika i dag, sier han til NTB.
Kyllingbekymring
Når det gjelder antibiotikaresistens i landbruket er, mener utvalget at situasjonen er god sammenlignet med mange andre land. Utvalgsmedlemmene bekymrer seg imidlertid for fjørfebransjen (kylling og kalkun).
– Norsk fjærfekjøtt er ofte kontaminert med E.coli-bakterie som er resistent mot enkelte typer bredspektret antibiotika. Foreløpig er det ikke påvist at de resistente bakteriene i fjærfekjøttet kan gi sykdom, men de kan øke risikoen for infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier, advares det mot i rapporten.
Utvalget sier også det er viktig at strukturendringer i norsk husdyrproduksjon må utredes nøye for å hindre at endringene fører til en økning av infeksjonssykdommer og antibiotikaresistens. (©NTB)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.