I forrige uke kom «Innsirkling 3» – siste del av Carl Frode Tillers romaner om David, som visstnok har mistet hukommelsen og som ber om hjelp. Han må finne ut hvem han er.

Igår kom «Innsirkling 4», eller «Jakten på Jonas», offisielt kalt «I bevegelse».

JONAS OG JONAS. – Det skjer jo ting i møte med andre mennesker, sa Jonas Gahr Støre. Store deler av boken er skrevet som en samtale med Jonas Bals, som nå er ansatt som politiske rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
JONAS OG JONAS. – Det skjer jo ting i møte med andre mennesker, sa Jonas Gahr Støre. Store deler av boken er skrevet som en samtale med Jonas Bals, som nå er ansatt som politiske rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. (Foto: Christopher Olssøn)
– Boken gir seg selv plass og tid og rom til å tenke tingene ordentlig igjennom, sa Anders Heger fra Cappelen Damm.

På forlagets blogg hadde Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre skrevet om smerten ved å sette punktum – «det mektigste og aller minste tegnet på tastaturet». Til slutt – etter drøyt 450 sider – hadde han satt det likevel: «En bitte liten prikk som er overlegen min vilje.»

– Skrive er viktig for meg, sa Støre.

Med en så velutviklet skrekk for å sette punktum, burde Støre ha en fremtid i Morgenbladet hvis alt annet skulle svikte.

– Jeg senker skuldrene når jeg skriver, sa han.

Nå skulle han altså gi ut sine avslapningsøvelser mellom stive permer. Noe hadde han skrevet selv. Resten av boken er en samtale med Jonas Bals, maler og politisk rådgiver i Aps stortingsgruppe. Samtalemodellen hentet Støre inspirasjon til fra en bok han hadde hjemme i bokhyllen der en britisk-amerikansk filosof samtalte med en yngre journalist.

– Veldig spennende dialog, sa Støre.

I starten av boken skriver Støre litt om seg selv.

– Her er et forsøk på å fortelle hvorfor jeg endte opp med mitt politiske ståsted, fortalte han.

Han hadde gjort flere forsøk. Mot slutten av boken hadde han forsøkt å skrive et essay om 22. juli.

– Jeg er av dem som opplever at jeg ikke har ro rundt den samfunnsdebatten vi har hatt etter 22. juli, sa Støre.

Han har opplevd at han ikke har ro. Hva kunne det bety?

– Jeg sier bare med en gang før spørsmålene kommer: Jeg har ikke et eksakt svar, sa Støre.

Men han hadde ihvertfall fått senket skuldrene mens han skrev.

– Jeg mener temaet må belyses, sa Støre.

Han skrøt av samarbeidet med Jonas den yngre.

– Jeg opplever at det som ga denne boken energi, er at spørsmålene kom fra et annet sted enn meg, sa Støre.

Det har visst vært mer uklart hvor svarene skulle komme fra. Støre snakket litt om «å bygge dette landet».

– Det tror jeg er den røde tråden gjennom boken, sa Støre.

Han trodde det. Kanskje har han opplevd det slik. Men han var visst ikke sikker.

– Jeg føler jeg har snakket ut fra hva som er en ærlig tilnærming, sa Støre.

Jakten på Jonas fortsatte da det ble åpnet for spørsmål. Han ble spurt om skattenivå.

– Jeg vil ikke uttrykke noe klart syn på det, sa Støre.

Han fikk spørsmål om ulikheter i helsevesenet.

– Har vi alle svarene? Nei, sa Støre.

Han ble spurt om hva som var den største overraskelsen i boken. Støre tenkte seg om.

– Tykkelsen. At det ble 450 sider, sa han til slutt.

Det kunne jo blitt så uendelig mange fler. Hadde det ikke vært for – som Støre blogget – at «alle disse tankene og all iveren blir stoppet av en mikroskopisk prikk til sist i en tekst». Støre forteller at det var som om punktumet «sa til meg med sin vevre tyngde at nok er nok».

Arbeiderpartiet har fått en leder som er i dialog med et punktum. Bare vent til han går løs på tankestreken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.