Dagens krise i Ukraina stiller NATO overfor helt andre utfordringer enn atomkappløpet mot Sovjetunionen under den kalde krigen.
Russland har nemlig fulgt en høyst utradisjonell strategi i Ukraina, slår Chatham House-direktør Robin Niblett fast.
– Den involverer skjult bruk av spesialstyrker og etterretningsagenter, lokale stedfortredere, storstilte desinformasjonskampanjer, avskrekking ved å vise fram militær styrke og alle former for økonomisk tvang, skrev han nylig i Financial Times.
På sitt toppmøte i Wales 4. og 5. september må NATO enes om hvordan alliansen skal møte Russlands angivelige innblanding i Ukraina. Jens Stoltenberg, som overtar som NATO-sjef 1. oktober, er til stede på møtet.
– Må tenke nytt
Niblett ledet i sommer arbeidet med NATOs Policy Experts Report. Han mener NATO må tenke nytt for å møte de nye truslene.
Først og fremst må alliansen satse på etterretning, overvåking, rekognosering, grensekontroll og rask styrkeforflytning.
Dessuten må NATO samkjøre sine planer med nasjonale styrker, som politi, for eksempel når sivile protester bryter ut.
– For det tredje må NATOs ledere anerkjenne at sikkerhet dels handler om å skape mest mulig robuste og velfungerende stater, skriver han, og peker på at NATO på dette området må samarbeide med EU.
– Lang vei å gå
NATO mener Russland etter annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya i mars har helt bensin på bålet i Øst-Ukraina og bidratt sterkt til å destabilisere hele regionen. Det har Russland gjort ved å støtte pro-russiske opprørere militært, mener NATO.
Analytikere og tjenestemenn utelukker en militær inngripen fra NATO, og spørsmålet er derfor hva Vesten reelt sett kan gjøre.
Den tidligere etterretningstjenestemannen John Bassett, nå tilknyttet Oxford-universitetet, sier NATO ikke har noen doktrine for å møte en situasjon som ikke er en «vanlig krig».
– Det har manglet vilje til å legge vekt på det som kommer etter diplomati, men før grensen er nådd for en tradisjonell, militær konflikt. Her har man fortsatt en lang vei å gå, sier han til nyhetsbyrået Reuters.
– Dårlig forberedt
Russland-kjennere sier landet under Ukraina-krisen også har kjørt en propagandakampanje både i Ukraina og Russland som man ikke har sett maken til siden før jernteppets fall.
På direkte spørsmål om hvor godt rustet NATO er til å møte dette, svarer professor Janne Haaland Matlary kontant:
– Meget dårlig. Vi lyver ikke i liberale demokratier, for da avsløres vi. Det NATO sier, må være sant. Mediene hos oss er frie, ikke kontrollert av politikerne. Vi kan ikke indoktrinere slik regimet i Russland kan – heldigvis, sier hun til NTB.
Sprer frykt
Måten Russland angivelig har påvirket og blandet seg inn i konflikten i Øst-Ukraina på, har skapt frykt i andre tidligere sovjetrepublikker for at det samme kan skje der.
NATO-medlemmene Litauen, Latvia og Estland, samt land som Hviterussland og Kasakhstan, har store russiske minoriteter.
Ukraina-krisen har i disse landene skapt frykt for at Russland skal oppildne til et «folkeopprør» i den russiske befolkningen, for så å bruke dette som et påskudd for å involvere seg politisk og kanskje militært.
Matlary peker på at det er nettopp en slik innblanding, ikke en tradisjonell invasjon, som kan bli problemet i for eksempel et baltisk land.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.