– Vi må diskutere dette med Stortinget. Når regjeringen har konkludert, vil vi gå ut med informasjon, sa utenriksminister Børge Brende (H) torsdag morgen.

Senere kom beskjeden om at han og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) vil redegjøre for hva Norge skal bidra med i Irak, i et pressemøte i Forsvarsdepartementet klokken 15.

Men først skal Stortinget involveres, gjennom møtet i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen som startet klokken 13.45.

FN-tale

Brende skal fredag holde innlegg under et ekstraordinært møte i FNs sikkerhetsråd i New York fredag. Bakgrunnen er situasjonen i Irak og Syria. Opprørsgruppen Den islamske staten (IS) har nå tatt kontroll over en tredel av Irak.

Fredagens møte i Sikkerhetsrådet skal kulminere i et forslag til resolusjon om fremmedkrigere som skal behandles på et nytt møte i Sikkerhetsrådet onsdag neste uke.

USA har henvendt seg til flere land og bedt om bistand, blant dem Norge.

– Vi vurderer om vi skal bidra med militær kapasitetsbygging i Irak. Det kan for eksempel dreie seg om opplæring, sa Brende til NTB mandag.

Han poengterte at det ikke er aktuelt for Norge å delta med bakkestyrker eller i luftoperasjoner som tilfellet var under krigen i Libya. Å forsyne irakiske styrker med våpen er heller ikke aktuelt, ifølge Brende.

Vidt begrep

Begrepet «militær kapasitetsbygging» kan innebære så mangt. I Afghanistan var norske spesialstyrker for eksempel med på å veilede lokale styrker i skarpe operasjoner i felt. Taktisk veiledning på militært toppnivå er et annet alternativ, men et norsk bidrag kan også innebære opptrening av soldater eller ren, økonomisk støtte.

Nye turer med nødhjelp i det militære transportflyet Hercules, er også en mulighet. VG skrev onsdag at den norske luftbroen til Nord-Irak stanset opp etter bare en flytur til regionen. Årsaken er at FNs høykommissær for flyktninger ønsker å bruke sivile fly i stedet.

Skepsis

Både SV, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet har vært skeptiske til norske militære bidrag i Irak.

– Vi bør prioritere den humanitære innsatsen. Deltakelse i skarpe operasjoner internasjonalt bør ha et tydelig FN-mandat og være forankret i folkeretten. Samtidig vil jeg høre hva regjeringen kommer med, før vi tar endelig stilling, sier Senterpartiets Liv Signe Navarsete til NTB.

Også KrF har anført at et FN-mandat bør ligge til grunn, mens regjeringen på sin side har påpekt at folkerettslige forpliktelser alt er oppfylt i og med at Iraks regjering har bedt verdenssamfunnet om militær bistand i kampen mot IS-opprørerne.

Annerledes stiller det seg med angrep mot mål i Syria, som USA har åpnet for. Her foreligger verken et FN-vedtak eller en invitasjon fra regimet i Damaskus.

Vis alle stillinger

– Det folkerettslige mandatet for operasjoner i Syria er et spørsmål USA må avklare og svare på. Det er uansett ikke aktuelt for Norge å bidra til militær kapasitetsbygging i Syria, sa Brende til NTB mandag.

I tillegg til humanitær innsats og et mulig militært bidrag slutter Norge opp om skjerpede regler mot fremmedkrigere og tiltak som stanser finansieringen av IS.

Les også:
 Nei-siden størst i Skottland på valgdagen  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.