–Menn som har barn drar fra andre menn lønnsmessig, sier forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning.
Hun har sett på hva barn betyr for timelønnsnivået for kvinner og menn, i perioden 2002–2011. Resultatene blir offentliggjort i fagbladet «Søkelys på arbeidslivet».
Lønnsforskjellen mellom fedre og barnløse menn har også økt i perioden som er kartlagt.
– Sammenhengen har blitt sterkere, sier Østbakken.
I 2002 tjente en mann med ett barn i snitt 2,5 prosent mer enn en barnløs mann. I 2011 hadde forskjellen økt til tre prosent. Sammenhengen blir sterkere jo flere barn mannen har.
– Menn med barn tjener mer en barnløse menn, og forskjellen blir større jo flere barn de har, sier Østbakken.
Menn med to eller tre barn tjener i snitt langt mer enn både barnløse og menn med bare ett barn. I 2002 tjente en to- eller trebarnsfar i snitt tre prosent mer enn den barnløse, og i 2011 var forskjellen på rundt syv prosent.
Lykkes på flere arenaer
Bildet som tegnes er at enkelte menn lykkes på flere arenaer.
– Avstanden mellom de med og uten barn øker på flere områder. Vi ser at det er de mest produktive mennene som også får barn, sier Østbakken.
De mest produktive i arbeidsmarkedet er de mest attraktive arbeidstagerne, og også de som gjerne tjener mest.
– Det som kan ha skjedd er at sammenhengen mellom produktivitet på arbeidsmarkedet og på hjemmebane har blitt sterkere, sier Østbakken.
Hun peker også på at når man sammenligner grupper, ser man at de som har suksess gjerne har det på flere områder i livet.
– Det er en seleksjonsmekanisme her. Det er de mest attraktive mennene som blir fedre, og det ser ut til at den mekanismen har blitt sterkere over tid.
Ingen effekt av fedrekvoten
Fedrekvoten på fire uker ble innført i 1993, og er siden 2005 blitt utvidet flere ganger. I 2011 hadde kvoten økt til 12 uker. Østbakken har ikke hatt tatt hensyn til fedrekvoten i sine undersøkelser, fordi det ikke har vært tilgjengelige data over bruken av fedrekvoten. Hun mener likevel det er interessant å diskutere kvotens effekt på menns stilling i arbeidslivet.
Dette kan for eksempel skyldes at en eventuell effekt av fedrepermisjon ikke er sterk nok til å endre totalbildet, eller at en produktiv mann beholder sin posisjon også når han tar perm, mener Østbakken.
Mor når ikke igjen far
Østbakken har også funnet at kvinner med barn fortsatt tjener mindre enn kvinner uten barn. Men det såkalte «mødrefratrekket» har minket, og forskjellen mellom kvinner med og uten barn er nå svært liten. Østbakken har brutt ned tallene, og ser at kvinner med barn tjener 0,6 prosent mindre enn kvinner uten barn, når kvinnene ellers er forholdsvis like. Det viser seg også at forskjellen blir mindre når kvinnen har flere barn: Kvinner med to barn tjener i snitt 0,1 prosent mer enn kvinnen uten barn.
Gapet fra mor til far er imidlertid ikke blitt mindre.
– Mødrene klarer ikke å hente inn fedrene, sier Østbakken.
Hun tror dette kan ha sammenheng med lengden på mødrenes permisjon, og med hvordan familiene fordeler den totale arbeidsbyrden når både mor og far er tilbake i jobb.
– Det kan hende det skjer noe med tilpasningen i familien, slik at far kan fokusere mer på sitt yrkesliv enn det mor gjør, sier Østbakken.
Bra å bli tvunget
– Det var jo morsomt å vite, sier Øistein Abrahamsen.
Han går en tur på Grünerløkka i Oslo med den syv måneder gamle datteren Ane på armen. Han har pappapermisjon fra jobben som kokk på Litteraturhuset, men har fortsatt endel prosjekter som må følges opp, og da er Ane med.
– Lønnsutviklingen som kokk er kanskje ikke helt som andre yrker, selv om det er ordnede forhold der jeg jobber, sier han, uten å bli overbevist om at hans første barn skal gi lønnsøkning.
– Men det er vel motsatt for mødrene da? Jeg har følelsen av at det er vanskeligere å være mor med jobb enn far med jobb, sier han.
Abrahamsen skal ha permisjon i tre måneder, og han innrømmer at det trolig ikke hadde blitt sånn om han hadde kunnet velge å gi ukene til mor.
– Jeg setter pris på å være sammen med Ane, men jeg er vant til å jobbe mye, og det er en overgang. Jeg driver også et cateringfirma, og må si nei til kunder og det er kanskje ikke så bra. Men det er bra at reglene er som de er.
– Bra at du blir «tvunget»?
– Ja.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.