Uten diskusjon blant EU og Eftas finansministre i dag tidlig ble den politiske løsningen på Norge, Island og Liechtensteins tilpasning til EUs finanstilsyn banket gjennom. Som DN skriver i dag betyr overføringen av nasjonal myndighet til Eftas overvåkingsorgan ESA at Stortinget for første gang siden 1992 tar i bruk paragraf 115.

Dagens Næringsliv meldte om nyheten i tirsdagens utgave: Enig med EU om finanstilsyn dnPlus (DN+, krever abonnement)

- Denne saken har vært vanskelig og viktig fordi jeg har insistert på at vi skal finne en løsning innenfor EØS-avtalens rammer. Og det har vært krevende for vi har brukt mye tid på å få våre grunnlovsmessige beskrankninger forstått av EU, men det hadde vi et gjennombrudd på i sommer da Barnier var på besøk hos meg i juli. Da løsnet det. Derfra og ut hit har vi brukt tid på å få på plass en struktur som ligger innenfor vår grunnlov, som tar vare på våre hensyn og som blir en speiling av Eus struktur, sier Siv Jensen til DN når møtet er over.

Ifølge Jensen kan norsk finansnæring nå klappe i hendene.

- Dette er først og fremst en viktig dag for norsk finansnæring som sikres stabile rammevilkår i det indre marked, som de ikke ville hatt hvis vi ikke hadde landet denne avtalen. Derfor er jeg fornøyd med at regjeringen har lykkes i å forhandle dette frem innenfor de rammene som ligger i EØS-avtalen, sier Siv Jensen.

90 rettsakter

Hun peker på at det er over 90 rettsakter som venter på å bli implementert i EØS-avtalen. De står på hold på grunn av dette ene spørsmålet.

- Løsningen nå er viktig for de små lokale sparebankene, de store forretningsbankene og Oslo Børs. De er samlet opptatt av at vi måtte finne en løsning. Og nå løser vi det.

- Dette er din første internasjonale forhandling?

- Ja, jeg er først og fremst glad for at vi har lykkes på relativt kort tid. Vi har bare sittet i ett år og denne saken har pågått lenge.

Mer byråkrati

Styreleder Paal Frisvold i Brusselkontoret, som hjelper norske bedrifter i EU-systemet, mener den såkalte to-pilarløsningen innenfor EØS kan bety ”et større og og tyngre byråkrati på Efta-siden og dermed for norske banker enn for deres konkurrenter i EU.”

- Det er fordi det må etableres en skyggestruktur som hele tiden må streve etter å holde seg informert om hva EU-byråene har kommet frem til. Spørsmålet er om ESA klarer å holde på sin uavhengighet – slik EU-byråene skal være, sier Frisvold.

Siv Jensen avviser større byråkrati.

- Nei, mindre, vil jeg tro. Vi har funnet en parallell struktur som speiler EU på en god måte. Jeg ser at noen har forsøkt å skape et inntrykk av at det blir en sandpåstrøingsstruktur. Det er det altså ikke. Det har vært avgjørende viktig for oss.

- Det blir et selvstendig og uavhengig tilsyn?

- Ja, og også i verste fall tas til retten ved behov. Å kalle det et sandpåstrøingsorgan er å undergrave Eftas overvåkingsorgan. Å plassere tilsynsmyndigheten hos ESA gir en trygghet fordi det er et organ vi kjenner godt, sier Siv Jensen.

Hun reagerer også på Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum som i dagens DN hevder det ikke er i norske interesser å slutte seg til det nye tilsynsorganet.  

- Jeg har veldig vanskelig for å forstå at det ikke er i Stortingets interesse å lytte til både de lokale sparebankene i Hedmark og Oppland og ved kysten,  de store forretningsbakene og Børsen. De er entydig samstemt på at dette er viktig for dem. Det bør veie tungt, selv for Senterpartiet. Ellers vil de skape et kjempeproblem for en næring som betyr så mye for Norge, sier Jensen.

Les også:

- Eiere av de dyrere Teslaene har fått panikk

- En giftig cocktail for oljeprisen

Oljefondet kjøper to kontorbygg i München  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.