Hun er i overdådige Victoria House midt i London, men landbruksminister Sylvi Listhaug tenker på hjemlige supermarkeder.
Listhaug er her for å lære hvordan britene forsøker å stagge de store supermarkedskjedenes makt. I den anledning møter hun matkjedeombud Christine Tacon, leder for det nye Groceries Code Adjudicator. Tilsynet ble opprettet i fjor for å stanse de britiske supermarkedskjedenes maktbruk mot leverandørene.
- Det har vært veldig interessant, sier Listhaug.
- Utfordringene er kanskje enda større i Norge, der vi bare har fire store aktører, og snart kanskje bare tre.
Slår ned
Det britiske dagligvaremarkedet er definitivt mer fragmentert enn det norske, selv om landet er kjent for giganter som Tesco og Sainsbury's.
- I Storbritannia regulerer tilsynet ti store kjeder som alle har over en milliard pund i omsetning.
- Den største aktøren Tesco har en markedsandel på 27-28 prosent.
- I Norge er det bare fire kjeder, og Norgesgruppen har en markedsandel på 40 prosent. Hvis Coops overtakelse av Ica går i boks, har Norge snart bare tre kjeder som dominerer nesten hele markedet.
Gjennom det første året har Tacon vært travelt opptatt med å kartlegge hvor stort problemet i britisk dagligvarehandel er.
- Det jeg prøver å gjøre, er å kartlegge situasjonen gjennom undersøkelser, sier Tacon.
- Da vi først var ute og spurte leverandørene om de hadde opplevd maktmisbruk, svarte 80 prosent av dem ja, sier hun.
Hun har identifisert fem hovedområder maktmisbruken spiller seg ut på. I mange tilfeller presser kjedene leverandørene for penger på grunn av påståtte misligheter eller svikt i leveransene så langt som seks år tilbake i tid.
Kjedene presser leverandørene for påstått mangelfulle leveranser, endrer bestillingene på kort varsel og bøtlegger leverandørene hvis de ikke følger opp. Andre ganger ber kjedene leverandørene om rene engangsbetalinger fordi kjedene ikke selv har nådd sine lønnsomhetsmål ved slutten av året.
Ifølge Tacon er det vanskelig for leverandører å stå imot slike krav når de i noen tilfeller har femti prosent eller hundre prosent av sitt salg knyttet til én kjede.
Hun mener den blotte eksistensen av tilsynet, og muligheten til å melde fra om misligheter, vil hjelpe på problemet.
Mulig modell
Etter møtet er Listhaug godt fornøyd med utbyttet. Hun kan likevel ikke si om den britiske ordningen for tilsyn med supermarkedskjedene er en modell for en mulig norsk ordning.
Regjeringen jobber med saken, med sikte på å fremme et forslag før sommeren. Det kan bli en egen matmaktlov med et tilsyn, men Listhaug vil ikke konkludere ennå.
Hun er skeptisk til forslaget om en frivillig ordning, som er kommet fra det norske matkjedemiljøet.
- En frivillig ordning prøvde de her i tre og et halvt år. Det ga ikke ønskede resultater, sier Listhaug.
For øvrig etterlyser hun mer engasjement fra norske bønder. I Storbritannia var bondelaget blant drivkreftene bak den nye matmaktlovgivningen og det nye tilsynet. Tirsdag møtte Listhaug tidligere bondeanfører Peter Kendall, som langt på vei var systemets opphavsmann.
- Kontrasten er ganske stor til Norge, der bondeorganisasjonene ikke akkurat har vært så veldig delaktige i denne debatten.