I første omgang skal aldersgrensen opp til 72 år. Deretter vil regjeringen sammen med partene i arbeidslivet diskutere innretning og premisser for en senere økning til 75 år.
Bakgrunnen for at dette gjøres i to omganger har blant annet å gjøre med velferdsytelsene som seniorer i arbeidslivet har rett til, blant annet sykepenger og pensjon.
Eriksson klargjorde også under møtet i arbeids- og pensjonspolitisk råd tirsdag at pensjonsalderen på 67 år blir stående.
Blandede reaksjoner
LO er svært negativ. Organisasjonen påpeker at det er få som klarer å jobbe til 67, og at det er en bedre kamp å kjempe for at de klarer det.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener arbeidsminister Robert Erikssons (Frp) forslag om å heve aldersgrensen i arbeidslivet til 75 år ikke vil føre til at mange blir stående lengre i jobb.
– Dette er symbolpolitikk, fordi de fleste har forsvunnet ut av arbeidslivet tidlig i 60-årene. Det er mot denne gruppen innsatsen må settes inn, sier NHOs direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppegaard, til NTB.
Frykter konflikter
Unio-leder Anders Folkestad reagerer skarpt på at regjeringen vil heve aldersgrensen i arbeidslivet til 75 år.
– Dette kan gi en vanskelig og konfliktfull avslutning på arbeidslivet for noen. I tillegg kan det stenge ute yngre arbeidstakere, sier Folkestad til NTB.
Statens seniorråd er glade.
– Vårt primære ønske, om det i det hele tatt er nødvendig med øvre aldersgrenser, er at det bør være en felles øvre grense på 75 år i arbeidsmiljøloven, uten adgang til å fastsette lavere aldersgrenser, sier seniorrådets leder Wenche Frogn Sellæg.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.