Kampen mot IS kan ikke sammenlignes med andre militæroperasjoner, mener utenriksminister Børge Brende (H). Han mener kritikerne av Irak-oppdraget bommer.
Brende forsvarer at Norge over nyttår sender 120 soldater til Irak for å delta i kampen mot ekstremistgruppen Den islamske staten (IS), også kjent som ISIL.
Det skjer selv om flere eksperter overfor NTB slår fast at dette oppdraget innledes uten en klar målsetting.
– Det er veldig riktig å bidra, og jeg tør ikke tenke på alternativet, sier Brende til NTB.
Ny hengemyr?
I juni inntok IS millionbyen Mosul i Nord-Irak. Det var bare en forsmak, mener Brende.
– Hvis man ikke hadde støttet de kurdiske styrkene med luftoperasjoner, kunne Erbil falt. Det kunne blitt et blodbad, sier utenriksministeren.
Før vestlige bombefly ble satt inn, sto IS bare 20 kilometer fra Erbil, en annen millionby i den kurdiske delen av Irak. IS har det siste halvåret tatt kontroll over store deler av Syria og Irak.
Men kritikerne frykter vestlige land nok en gang, som i Afghanistan, Libya og tidligere i Irak, roter seg inn i en hengemyr.
– Krigen mot IS er enda en krig uten klart definerte mål, sier statsviter Øyvind Østerud.
Forsker Tormod Heier ved Forsvarets høyskole sier han ennå har «til gode å se hva vi ønsker å oppnå av politiske målsettinger».
Vil ikke sammenligne
I Afghanistan, hvor vestlige soldater har kriget siden 2001, er flere sivile drept og såret i år enn FN noen gang tidligere har registrert. Libya, som Norge bombet i 2011, er i dag i full oppløsning. Og Irak-invasjonen i 2003 og det vestligstøttede regimet som kom til makten, er en direkte årsak til IS' fremvekst, mener eksperter.
– Jeg synes ikke operasjonene kan sammenlignes, parerer Brende.
Han understreker at man når det gjelder IS' ekstremt raske fremrykning, måtte forholde seg til den aktuelle situasjonen «her og nå».
– Det som er utgangspunktet for dette arbeidet, er at man skal være i stand til å bekjempe og drive ISIL ut av Irak, sier utenriksministeren.
– Mye annerledes
Norge deltok ikke i den amerikanskledede invasjonen av Irak i 2003. Brende mener mye har vært annerledes i opptakten til dagens innsats mot IS i Irak enn ved tidligere militæroperasjoner.
Arabiske land står i front i koalisjonen av 59 land, Irak har fått en ny og mer inkluderende regjering, vestlige land skal først og fremst bygge irakisk og kurdisk militærkapasitet og både kurderne og Irak ba innstendig om hjelp, understreker Brende.
– ISIL som fenomen, organisasjon og ideologi greier man ikke bekjempe over natten. Men man må starte med å bekjempe gruppen der man ser at det er reelle muligheter til å gjøre det. I Irak ropte både regjeringen og kurderne om hjelp, og dette ropet ble besvart etter at viktige elementer for å lykkes var på plass, forklarer han.
– Komplisert kamp
Utenriksministeren understreker at kampen mot IS foregår langs mange spor.
– Det er en komplisert kamp å bekjempe ISIL som organisasjon og ideologi. Men det er ikke noe alternativ til den kampen som nå er startet. Man kan ikke sitte og se på den type barbariske handlinger uten å sette i verk mottiltak, sier Brende.
I tillegg til den militære innsatsen skal fremmedkrigerne stanses, pengeflyten til IS strupes og gruppens ekstreme ideologi bekjempes. Ifølge Brende kjemper i dag inntil 17.000 fremmedkrigere for IS – fra Norge har minst 60 personer reist.
Les også:
Dette koster én euro og én dollar i 2015
Avlyser rubelkrisen
Slik oppsummerer Siv Jensen året som gikk
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.