Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Jonas Gahr Støre sier han kunne valgt andre ord da han i 2006, via UD, sendte talepunkter til ambassadene. I skrivet kom det først en beklagelse, punktet om ytringsfrihet sto nesten nederst.
Foto: Øyvind Elvsborg
Jonas Gahr Støre sier han kunne valgt andre ord da han i 2006, via UD, sendte talepunkter til ambassadene. I skrivet kom det først en beklagelse, punktet om ytringsfrihet sto nesten nederst. Foto: Øyvind Elvsborg les mer

Terror

Gahr Støre mener han hindret vold

- Jeg vil ikke si det er viktig å stå opp for retten til å bedrive blasfemi, sier Jonas Gahr Støre. Samtidig mener han egen regjerings håndtering av karikaturstriden i 2006 forhindret vold på norsk jord.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Støre innrømmer at han kunne valgt andre ord da han som utenriksminister håndterte de voldelige reaksjonene mot trykkingen av Muhammed-karikaturer i 2006.

Karikaturstriden

  • 30. september 2005 offentliggjorde den danske avisen Jyllands-Posten tolv karikaturtegninger av den islamske profeten Muhammed. Det førte til voldsom debatt om ytringsfrihet og blasfemi og på nyåret 2006 til store konflikter mellom vestlige land og den muslimske verden. Flere personer i Skandinavia er senere arrestert for å planlegge terror mot Jyllands-Posten og tegneren Kurt Westergaard, og én er dømt for drapsforsøk på Westergaard.
  • 9. januar 2006 trykket den norske kristenkonservative avisen Magazinet en faksimile av tegningene.
  • Lørdag 4. februar 2006 ble både den danske og den norske ambassade i Syria stormet og stukket i brann av rasende, protesterende muslimer, og dagen etter ble det danske konsulatet i Beirut satt i brann.
  • I Norge mottok Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk og Presseforbundets leder Per Edgar Kokkvold drapstrusler.
  • Selbekk sa at han opplevde seg gjort til syndebukk av norske myndigheter, og pekte på at flere norske nyhetsmedier hadde gjengitt de aktuelle karikaturene i faksimile.
Vis mer
Den gang sendte han fra UD talepunkter til ambassadene hvor en setning om ytringsfrihet sto nesten nederst i budskapet fra regjeringen, mens beklagelsen av trykkingen var på topp: «Jeg beklager at trykkingen av karikaturtegningene av Profeten Mohammad i det norske bladet Magazinet har skapt uro i muslimske miljøer.

Jeg har stor forståelse for at disse oppleves som støtende for muslimer verden over», het det i talepunktene.

– Det var ikke sitater fra meg, men de gikk ut som talepunkter fra UD. La meg si det sånn: Jeg ville formulert de talepunktene annerledes i dag. Men i de talepunktene står det også klart at ytringsfriheten gjelder i Norge, sier Støre til DN.

Etter terroren i Paris sier Ap-lederen at han forstår hvorfor redaktører nå trykker karikaturer.

– Jeg forstår godt at de trykker karikaturene og at det er et viktig uttrykk for å ta markert avstand mot den totalt uakseptable voldsbruken, sier Støre.

– Hva tror du er årsaken til volden mot dem som bruker ytringsfriheten til å kritisere religion?

– Jeg mener det er veldig alvorlig og konstaterer at denne ekstremismen har vart lenge og vil være tilstedeværende i vårt samfunn i lang tid fremover. Det begynte med fatwaen mot Rushdie i 1989 der det religiøst oppfordres til vold og drap, så fulgte skuddene mot Nygaard i 1993. Karikaturstriden i 2005 og 2006 hvor meninger, argumenter og karikaturer ikke møtes med meninger, argumenter og karikaturer, men møtes med vold. Det skjedde ikke i Norge i 2006. Og en del av måten vi håndterte det på bidro til det, sier Støre.

– Er det viktig å stå opp for retten å drive blasfemi?

– Nei, jeg vil ikke si det er viktig å stå opp for retten til å bedrive blasfemi. Jeg vil si det er riktig å stå opp for retten til ytringsfrihet. Det er hverken et ideal å ytre seg på en måte som krenker, eller at det er et ideal å uttrykke seg på en måte som kan oppfattes som blasfemisk. Det er et ideal å forsvare ytringsfriheten. Den er definert i vårt lovverk, er en bærebjelke i vår kultur og redaktørene har sitt ansvar. Jeg har forståelse for at norske redaktører i hovedsak gjorde som de gjorde i 2006. Og jeg har forståelse for at de i dag, etter en så grufull handling som vi så i Paris igår velger å si veldig tydelig, her står vi. Det er et tidsbilde fra januar 2015 som står seg.

– Har vi rett til å krenke?

– Det er et skjønn hva man oppfatter som en krenkelse. Jeg har aldri sett det som et mål at når jeg ytrer sterke meninger – at de først begynner å telle når de krenker. Men det ansvaret må vi ta som enkeltmennesker når vi uttrykker oss i diskusjoner og som redaktører må ta det når de velger hva de trykker.

– Er det ikke et hederstegn på et sivilisert samfunn at det kommer karikaturer og andre ytringer som andre oppfatter som blasfemiske krenkelser?

– Jeg vil si at det er et hederstegn at vi har stort meningsmangfold, trygghet og rom til å ytre alle type meninger og ta ansvar for dem. Jeg gjentar at jeg for min del aldri har sett det som et mål at jeg skal ytre meg slik at jeg kan bli oppfattet som at jeg krenker.

– Man har altså rett til publisere karikaturer som er krenkende, men du var en utenriksminister som reiste rundt og hadde forståelse for reaksjonene?

– Jeg hadde som utenriksminister et ansvar for å formidle hva som var realitetene i Norge. Det ble jo gjengitt i mange land i Midtøsten at alle disse tegningene sto på trykk i alle norske medier. Dette er i land hvor medier er statskontrollerte og det ble da trukket en konklusjon om at det var norske myndigheter som sto bak. Det måtte jeg forsøke å forklare på små sendeflater. Satt i en norsk sammenheng ser jeg at det kan utfordres, og det får jeg bare tåle.

– Du ble i 2006 sitert på at «ekstremister på begge sider må ta skylden for volden dette utløste». Hva mente du med det?

– Ja, det er i dag folk som har hevet brannbomber inn i moskeer i Frankrike. Det er ekstremister. De som skjøt i Charlie Hebdo, det er ekstremister. Det er miljøer som vil polarisering, som vil fremme ekstreme holdninger på begge sider. De miljøene er marginale, men tar nesten all oppmerksomhet. Det store flertallet kan leve med sterke meninger, det er viktig at dette kommer tydelig frem.

– Sitatet den gang dreide seg vel ikke om motsatsen til islamister?

– For meg dreide det seg om det. De som prøvde å tillegge meg en mening, om at jeg sidestilte de som truet med vold med dem som trykket ting i avisene, det må de ta ansvar for. Det var ikke det jeg sa.

– Per Edgar Kokkvold sa den gang at «Jeg reagerer på at regjeringen ikke klarte å skille mellom tegninger og terror. Selbekk (Magazinet-redaktør red.anm.) fikk et medansvar for ambassadebrann. Regjeringen opptrådte som megler mellom dem som bruker ytringsfriheten og de som ikke under noen omstendigheter aksepterer den.»

– Nå vil jeg si som jeg har sagt siden våren 2006: jeg har stor forståelse for at Selbekk opplevde situasjonen som ekstremt belastende. Jeg har sagt til ham at hvis det var noe vi kunne gjort og sagt noe som gjorde at han i mindre grad kom i en så utsatt situasjon, skulle jeg gjerne bidratt til det. Jeg har også gjentatt at vi lærer av ting vi står i og blir forhåpentlig klokere med tiden. Det var vel fra myndighetenes side i overkant stort fokus på Magazinet som en liten avis, mens hovedsaken var at om du er liten eller stor så har du rett til å trykke slike tegninger selv om det store flertallet redaktører brukte ytringsfriheten til ikke å trykke dem.

– Det betyr at du tar selvkritikk i dag fra det du sa og gjorde i 2006?

– Jeg står inne for det jeg sa, men jeg ser at når jeg ser hvilken situasjon redaktør Vebjørn Selbekk kom i, så kunne det hende at vi kunne valgt andre ord og vendinger. Vi forsøkte å ha veldig tett kontakt med han og sørge for hans sikkerhet.

Les hele avisen

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Politikk og samfunn Norge Jonas Gahr Støre Terroraksjonen i Paris Politikk Terror
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå