Vi må aldri begynne å kompromisse når det gjelder ytringsfriheten, mener Nobelkomiteens nye sekretær Olav Njølstad.
– Ytringsfriheten er en del av sjelen i våre samfunn og vår livsform. Men hver enkelt redaktør og journalist må ut fra situasjonen ta sitt eget valg om hvilke uttrykksformer man velger å bruke, sier historikeren til NTB.
– På det prinsipielle er det ikke noe å gi i det hele tatt, understreker Njølstad.
Han overtok 1. januar som Nobelinstituttets direktør og Nobelkomiteens sekretær etter Geir Lundestad. Fra den posisjonen skal han bistå komiteen i arbeidet med å plukke ut de fremtidige vinnerne av fredsprisen.
– Må ikke bli feige
I kjølvannet av angrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo har debatten om hva man bør og kan sette på trykk, blusset opp. Njølstad svarer et klart «ja» på spørsmålet om han vil stille seg på barrikadene for å kjempe for retten til å uttrykke seg blasfemisk eller krenkende.
– Men selvsagt også for retten til å kritisere innholdet i enhver blasfemisk tegning man ikke er enig i. Man må likevel aldri kriminalisere provokasjonene og bli så redd eller feig at man henfaller til selvsensur.
– Tror du det kan skje?
– Det har helt sikkert skjedd allerede. Sånn sett var nok Paris-terroren en nokså skjellsettende hendelse. Mange mennesker og miljøer har måttet gå i seg selv. Jeg tror stadig flere vil ende på det prinsipielle standpunkt at slike anslag aldri må få oss til å vike en tomme når det gjelder ytringsfriheten. Her går det en grense vi som samfunn ikke kan overskride, sier han.
Tirsdag inviterte Politiets sikkerhetstjeneste norske redaktører til et informasjonsmøte om sikkerhet.
Ikke festninger
Ekstremistgruppen IS' fremrykning i Syria og Irak og Russlands fremferd i Ukraina fikk mange til å konkludere med at verden ble mer utrygg i 2014. Njølstad forstår at mange er bekymret, men understreker også at antall mennesker som blir drept i krig mellom stater, har gått stadig nedover. Slik sett er verden på mange måter blitt tryggere.
– Og det er heldigvis få som ligger våkne om nettene nå av redsel for atomkrig, sier han.
Samtidig skaper internasjonal terrorisme frykt og må bekjempes med etterretning, internasjonalt samarbeid og bedre beredskap, mener Njølstad.
– Men det som i siste instans er det viktigste, er holdningsarbeid for å motvirke radikalisering av unge mennesker. Det ser ut til at mange av fremmedkrigerne er mennesker som av ulike årsaker har falt utenfor i de vestlige samfunnene de er oppvokst i eller er kommet til som flyktninger, sier han.
– Også nyere forskning i Norge tyder på at de som drar til Syria, har en forhistorie med avbrutt skolegang eller mangler jobb, mener historikeren.
– Det er ikke mulig å bekjempe internasjonal terrorisme hvis vi taper kampen om disse ungdommene. Den store utfordringen ligger i at vi ikke må la kampen mot terrorismen undergrave de verdiene vi setter høyest i vårt eget samfunn. Vi må for all del unngå at frykten får oss til å endre samfunnet slik at vi blir boende i festninger. Derfor er det helt avgjørende at de moderate kreftene kommer på offensiven innenfor innvandrermiljøer og miljøer med islamsk bakgrunn, sier Njølstad.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.