– Vi ser at ISIL er noe mer på defensiven i de kurdiske områdene i nordøst. Men de holder fortsatt på Mosul, sier Brende til NTB.
– Det er et mer sammensatt bilde i de mer sunnidominerte områdene vest og nordvest for Bagdad, erkjenner han.
Millionbyen Mosul i Nord-Irak ble inntatt av IS, også kjent som ISIL, i juni i fjor.
Brende viser til at en bred koalisjon med 59 land, blant dem Norge, nå er i gang med å bekjempe gruppen i Irak, blant annet ved å trene opp Iraks hær og kurdiske peshmerga-styrker.
– Men det er ingen tvil om at kampen mot ISIL vil ta tid, understreker han.
Bred strategi
Utenriksministeren reiser torsdag til London, hvor han og kolleger fra over 20 land skal diskutere fremdriften i kampen mot IS. Storbritannia og USA leder møtet.
– Dette blir en viktig mulighet til å oppsummere og vurdere fremgangen så langt i våre forsøk på å bekjempe ISILs giftige ideologi, sier britenes utenriksminister Philip Hammond til avisen Daily Telegraph.
Møtet finner sted kort tid etter terrorangrepene i Paris. De ble gjennomført av tre væpnede menn som hevdet at de handlet på vegne av al-Qaida og IS.
– Det er avgjørende at vi vurderer hva mer vi kan gjøre for å håndtere fremmedkrigere, slå ned på finansieringen av ISIL, trappe opp den humanitære innsatsen og holde fram med vår koordinerte, militære aksjon, sier Hammond.
Sender 120 soldater
Norge besluttet i fjor å sende 120 soldater til Irak for å delta i kampen mot IS. Bidraget er for ett år, med mulighet for forlengelse.
De norske soldatene skal bistå med kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker ved et treningssenter i Erbil i Nord-Irak og i Bagdad-området. Hensikten er å styrke Iraks evne til å ivareta sikkerheten i landet.
Merutgiftene til det norske bidraget er anslått til 210 millioner kroner, ifølge regjeringen. Det er fortsatt ikke klart når de norske soldatene reiser til Irak, opplyser Brende.
Etter å ha kjempet mot Assad-regimet i borgerkrigen i Syria, vendte IS i fjor seg mot Irak og har det siste halvåret tatt kontroll over store deler av Syria og Irak.
Nytt styre
Irak fikk i fjor høst en ny regjering med både kurdere, sjiamuslimer og sunnimuslimer. Håpet er at denne regjeringen skal være mer inkluderende enn det forrige styret, som opptrådte autoritært og skjøv mange frustrerte sunnier i hendene på IS.
Brende er varsom med å vurdere innsatsen til den nye regjeringen, men nøyer seg med å si at det er en mer inkluderende koalisjon som nå er på plass.
I Vesten er hjemvendte fremmedkrigere – vestlige borgere med kamperfaring fra Syria og Irak – blitt en stor bekymring. Inntil 17.000 fremmedkrigere skal ha reist fra vestlige land for å krige for IS.
– Politiaksjonen i Belgia og angrepet i Frankrike nylig viser at vi ikke har noen tid å miste i denne kampen. Det handler om å hjelpe befolkningen i Syria, Irak og nabolandene, men vi har også sett at dette handler om vår egen sikkerhet, sier Brende. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.