Økonomiske ressurser langt under de norske har ikke medført at Estland ligger bakpå digitalt sett. Det er snarere tvert imot:
– Estland er kommet langt. De har arbeidet meget systematisk med digitale tjenester – og med satsingen på digital kompetanse i skolen, sier Sanner.
Ny start
Under mandagens besøk i Estland fikk Sanner med seg både skoletime, tur i politibil og møte med byråkrater.
– Hva er grunnen til at de gjør det bedre enn Norge?
– Estland er helt klart kommet lenger. Grunnen kan være at landet hadde en «restart» etter frigjøringen på 1990-tallet. De besluttet å satse på en slank administrasjon og gjennomgående digitale løsninger. Disse er bedre integrert. Norge har jo mange systemer – til dels flere tiår gamle i Nav, folkeregister og pensjon. Derfor er det større utfordringer hos oss. Estland har bygget opp på nytt, sier han.
Sanner tok også en tur med en politipatrulje – og ble imponert.
– De kan gå inn med et bilnummer, straks få alle opplysninger om bilen og dens eier. Inntrykket er likevel at Estland er opptatt av personvern. Alle har rett til å få oppgitt hvem som har gransket deres personopplysninger – med svar i løpet av tre til fem dager, sier Sanner.
Ifølge statsråden kan utenforstående etater likevel ikke få oppgitt helseopplysninger.
Sanner peker også på at Estland er pådriver i å utvikle et «indre» digitalt marked i EU.
– Her har vi også interesse i å delta, sier Sanner.
– Men er Estland gode på digitale løsninger fordi de hadde svært omfattende arkiver fra tiden som østland under KGB og FSB – med mengder av personopplysninger det var lett å digitalisere?
– Det mener jeg er irrelevant, sier Jan Tore Sanner.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.