– Her har vi den. Helt inne på grunna. Her må det være vel 20 stykker per kvadratmeter. Neste år er det sikkert 100, sier Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Flødevigen utenfor Arendal der han vasser ved Tromlingane like øst for Tromøya ved Arendal.

– Vi kaller den spøkefullt for Sør-Norges svar på kongekrabbe. Rett og slett fordi stillehavsøstersen vokser og sprer seg så raskt. Og fordi den har et så stort kommersielt potensial, sier han.

Til Lofoten?

Stillehavsøstersen er i likhet med kongekrabben en art som ikke hører hjemme i norske farvann. Artsdatabanken mener arten har svært høy risiko for å fortrenge naturlige norske arter, som blåskjell og flatøsters, slik at naturmangfoldet i kystsonen trues. Den kan også ødelegge badestrender og rekreasjonsområder.

– Det er en art vi ikke ønsker langs kysten, men fra første gang den ble påvist i større mengder i Vestfold i 2008, har den spredt seg med rekordfart. Vi finner den nå fra svenskegrensen til Bergen, og med økt havtemperatur vil den spre seg videre til Lofoten, sier Bodvin.

Sammen med Norsk institutt for vannforskning (Niva) publiserer Havforskningsinstituttet tirsdag en rapport som skal danne grunnlaget for en handlingsplan for å unngå at arten sprer seg like raskt i Norge som den har gjort langs vestkysten av Danmark og Sverige.

200 millioner egg per skjell

– Men det er slik vi ser det kun kommersiell utnyttelse av stillehavsøstersen som vil kunne ha effekt, mener Bodvin.

– Det er også konklusjonen i alle andre europeiske land. Husk at hvert individ produserer mellom 50 og 200 millioner egg, er kjønnsmoden etter bare ett år og kan leve i 30. Å plukke den opp i offentlig regi vil bli så dyrt at selv Norge ikke har nok penger til det. Et slikt apparat ville gjøre øvrig kommunal forvaltning til en bagatell.

– Vi kan vel spise den?

– Joda, men fem millioner nordmenn er langt fra nok til å holde spredningen i sjakk. Det eneste som vil nytte i kampen for å holde mengdene såpass langt nede at østersen ikke danner store rev langs kysten, er omfattende industriell produksjon og eksport, mener han.

«En milliard østers»

I Sverige har forskerne anslått bestanden langs vestkysten å være mellom 100.000 og 500.000 tonn. Sverige ligger et par år foran Norge rent spredningsmessig. Men dette skjer fort. Overvåkningen av stillehavsøstersen viser at på enkelte lokaliteter tidobler bestanden seg hvert år. Og selv om 80 prosent av enkelte bestander fra svenskegrensen til Sandefjord døde ifjor høst på grunn av et herpes­utbrudd, var det likevel tre ganger flere skjell der etter utbruddet enn ett år tidligere, sier han.

02.02.2015, Arendal, Tromøy. Havforsker og seniorrådgiver Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet i Flødevigen på Hisøy utenfor Arendal leter etter Stillehavsøsters og Flatøsters på Tromlingene utenfor Tromøya. Flatøsters til venstre, Stillehavsøsters til høyre Foto: Tomm W. Christiansen /
02.02.2015, Arendal, Tromøy. Havforsker og seniorrådgiver Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet i Flødevigen på Hisøy utenfor Arendal leter etter Stillehavsøsters og Flatøsters på Tromlingene utenfor Tromøya. Flatøsters til venstre, Stillehavsøsters til høyre Foto: Tomm W. Christiansen / (Foto: Dagens Næringsliv)

Det er frykt for at den raskt voksende stillehavsøstersen (til høyre) skal fortrenge den norske flatøstersen langs norskekysten.

– Med 10.000 østers per tonn og 100.000 tonn er det en milliard østers. Med en forsiktig anslått førstehåndsverdi på to kroner per skjell, blir det to milliarder. Og av 100.000 tonn kan du glatt høste 90.000 tonn uten at bestanden året etter er redusert. For denne østersen vokser så fort at det bare tar et drøyt år fra egg til den har fått kommersiell størrelse. Sammenlignet med Sverige er vår kyststrekning nord til Lofoten dessuten minst ti ganger større. Det sier noe om potensialet, sier Bodvin, som tar til orde for å bruke mottaksapparatet for fisk og skalldyr som allerede er etablert langs kysten.

– Vi må blant annet ha sertifiseringsordninger for å sikre matsikkerhet og hygiene, effektiv logistikk og infrastruktur. Da kan dette bli stort, tror Bodvin, som etter å ha plukket opp 20–30 store østers på få minutter gleder seg til å benytte favorittoppskriften han også brukte ifjor da han serverte fiskeriminister Elisabeth Aspaker gratinert stillehavsøsters med krepsehaler og purre – med et lokk av parmesan.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.