Tirsdag neste uke holder miljøstiftelsen Bellona et frokostmøte om mulighetene for fangst og lagring av CO2 (CCS) i Europa og Norge.
Én av ideene som presenteres der, er et prosjekt som kan gi betydelige kutt i klimautslippene i hovedstadsområdet.
– Vi prøver å avdekke mulighetene og potensialet for fangst og lagring av CO2 fra energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, forteller avdelingssjef Johnny Stuen i energigjenvinningsetaten i Oslo.
Sonderinger i gang
Stuen mener forholdene ligger godt til rette for å få til et prosjekt. Men både tekniske, økonomiske og politiske sider må avklares, understreker han.
– Nå driver vi med teknologiske og andre typer sonderinger for å finne ut om det er mulig. I den forbindelse har vi også vært i samtaler med Bellona, sier Stuen til NTB.
Bellona betegner planene som veldig spennende.
– Vi ser at det er gode muligheter for å få på plass teknologien ganske raskt, sier rådgiver Sirin Engen i Bellona til NTB.
Prosjektet er et godt eksempel på at industrien viser politikerne hva som er mulig, fastslår hun.
Del av klimaforliket
Etter valget i 2013 skrinla avtroppende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og den rødgrønne regjeringen den såkalte månelandingen – et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad.
Siden den gang har det vært i det blå hvordan Norge skal nå klimaforlikets mål om å få på plass et fullskala anlegg innen 2020. Høyre og Frp har varslet at de støtter finansieringen av et anlegg i Nederland.
Bellona mener på sin side at et anlegg på Klemetsrud og på Norcem sementfabrikk i Brevik kan være på plass innen 2020. Men da må politikerne trå til.
– Det blir et politisk spørsmål om de kan få midler over statsbudsjettet, eller om Oslo kommune kan klare å ta investeringen selv, sier Engen.
- Norcem og Klemetsrud kan tilsammen kutte over 1 million tonn CO2 årlig. Det er anlegg på denne størrelsen som i all hovedsak omtales som fullskala. CO2 må fraktes fra de ulike anleggene til lagringssteder offshore, sier hun til DN.
Mange industriutslipp
Enerigintensiv fastlandsindustri sto for 22 prosent av Norges samlede klimagassutslipp i 2013. Bellona har i rapporten "Norges fremtidige CO2-økonomi" funnet frem til seks egnede punktutslipp fra industrien i Norge. Forslagene gjelder utslipp fra kraftproduksjon, aluminiumsproduksjon, sementproduksjon og raffinering.
Grenlandsområdet er det området med flest mulige deltagende industribedrifter, og sementfabrikken Norcem har allerde fått støtte fra Gassnova til utvikling av et pilotanlegg for co2-rensing.
- Vår rapport er en direkte reaksjon på regjeringens CCS-strategi som kom ut i oktober. Den strategien var ikke mer enn en oppramsing av tiltak de rødgrønne etablerte og hadde ingen reell klimagevinst verken på kort eller lang sikt. Vi ville vise regjeringen og stortinget hvor "enkelt" og smart det er å investere i CCS i Norge, sier Sirin Engen til DN.
Store utslippskutt
De årlige utslippene av CO2 fra anlegget på Klemetsrud ligger i dag på 300.000 tonn.
Anlegget står for om lag en fjerdedel av Oslos årlige CO-utslipp, og er en av Østlandets største landbaserte industribedrifter. Anlegget er stabilt og vil fortsatt være i drift om 40 år. Dette gir en god base for teknologiutvikling. CCS på energigjenvinningsanlegg er av stor global interesse, og bruk av CCS vil forsterke energigjenvinningens rolle som en avgjørende del av et kretsløpsbasert avfallssystem, skriver Bellona i rapporten "Norges fremtidige CO2-økonomi".
Hvis et anlegg på Klemetsrud kobles sammen med testsenteret som allerede er i drift ved Norcems sementanlegg på Brevik, kan Norge nå sitt mål om å få på plass et fullskala anlegg for fangst og lagring CO2, mener Bellona.
– Det vil være verdens første fullskalaanlegg i industrien, sier Engen.
Hun ser for seg at utslipp på om lag 1 million tonn i året kan fanges og lagres under bakken.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.