Selv om Norge skulle liberalisere nasjonale regler for eierskapet til fiskefartøy og kvoter, vil ikke det åpne en bakdør for økt utenlandsk eierskap, er konklusjonen i en utredning foretatt av ekspert på EU-rett.
Jussprofessor Finn Arnesen ved Senter for europarett ved Universitetet i Oslo har på oppdrag fra fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) laget en juridisk betenkning der han vurderer forslag sjømatindustriutvalget la fram før jul.
– Viktig avklaring
Her kommer han fram til at Norge kan opprettholde restriksjoner på utenlandsk eierskap til fiskefartøyer, selv om vi endrer reglene for hvem som kan eie fiskebåter.
– Dette er en viktig juridisk avklaring i den opphetede debatten om nasjonalitetskrav. Det er halvannen måned igjen av høringsfristen til sjømatindustriutvalgets innstilling. Nå kan høringsinstansene ta denne avklaringen med i sine vurderinger, sier fiskeriministeren til NTB.
Kontroversielt
Aspaker understreker at hun ikke har trukket noen konklusjon når det gjelder noen av forslagene fra utvalget som ble ledet av Ragnar Tveterås. I NOU 2014:16 tas det til orde for å fjerne det meste av reguleringer av sjømatindustrien. Spesielt kontroversielt er forslaget om at fiskeindustrien skal få lov til å eie fiskekvoter som fritt skal kunne omsettes.
Advarer
Opposisjonen har advart mot storstilt privatisering av ressursene og å endre deltakerloven som regulerer hvem som kan eie kvoter. Arbeiderpartiet ba før jul Stortingets utredningsseksjon se på konsekvensene av å fjerne deltakerloven. Utredningsavdelingen kom fram til at de norske begrensningene mot utenlandsk eierskap er knyttet opp til reglene som gjaldt den dagen EØS-avtalen ble inngått.
– Dersom Norge endrer deltakerloven, og særlig nasjonalitetskravet, vil vi anta at det kan innebære at vi taper retten til å fastsette nye og endrede krav om utenlandsk eierskap i framtiden, heter det i utredningen.
Ikke investeringsobjekt
Professor Finn Arnesen avviser denne problemstillingen. Han argumenterer for at Norges forpliktelser etter EØS-avtalen ikke er til hinder for å opprettholde dagens nasjonalitetskrav. I betenkningen heter det blant annet at industribedrifter som eier fiskefartøyer, ikke vil bli investeringsobjekter for utlendinger i samme utstrekning som for nordmenn.
– Dette fordi fiskefartøyene vil måtte avhendes dersom den utenlandske eierandelen øker ut over 40 prosent. Endelig vil ikke statsborgere i eller fra andre EØS-land kunne benyttes som styremedlemmer i samme grad som norske statsborgere bosatt i Norge, heter det. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.