Hvorfor oppstår en trafikk-kø? Hva skjer når en tsunami når grunt vann? Til grunn for all forskning rundt slike fenomener ligger differensialligninger som John F. Nash og Louis Nirenberg har bidratt til å utvikle.
I begrunnelsen til Det Norske Vitenskaps-Akademi heter det at Nash og Nirenberg får Abelprisen «for slående og fruktbare bidrag til teorien for ikke-lineære partielle differensialligninger og deres anvendelse i geometrisk analyse».
De to regnes blant gigantene innen matematikken i det 20. århundre, og begge lange karrierer ved amerikanske universiteter.
Nash, som er 86 år gammel og ble født i West Virginia i de fattige Appalache-fjellene, har stort sett hatt tilhold ved Princeton-universitetet i New Jersey og Massachusetts Institute of Technology i Boston.
90 år gamle Nirenberg er født i Canada og har i hele sitt yrkesaktive liv arbeidet ved Courant Institute of Mathematical Studies ved New York University på Manhattan.
Grunnleggende redskap
Partielle differensialligninger brukes for å beskrive grunnleggende lover for fenomener innen fysikk, kjemi, biologi og andre vitenskaper. De er også nyttige i analysen av geometriske objekter, slik en rekke eksempler de siste tiårene viser.
«Diffligningene», som matematikerne kaller dem, er verktøy som brukes i kompliserte beregninger av forholdet mellom størrelsen på et objekt og endringer.
Det kan for eksempel være beregninger av hvordan en tsunami endrer karakter når den kommer inn i grunt vann, hvordan en kø i trafikken utvikler seg, hvordan en befolkning vokser eller hvordan blodomløpet foregår.
Kunnskapen man dermed får, kan legge grunnlaget for eksempel for å utvikle beredskapssystemer mot tsunamier eller utformingav veier.
Prisen på 6 millioner kroner blir overrakt av kongen i Universitetets aula i Oslo 19. mai.
«A beatiful mind»
Nash er en av få matematikere som er kjent utenfor de akademiske sirkler. Det kommer av filmen om ham, «A Beautiful Mind» fra 2001, som fikk en Oscar.
Men filmen handler først og fremst om Nashs bidrag til utviklingen av spillteori, noe han arbeidet med i begynnelsen av karrieren, og som han mottok Nobelprisen i økonomi for allerede i 1994.
Nash foretrakk å arbeide for seg selv og hadde stor glede av å gå løs på kjente problemer som ikke hadde funnet en løsning. Men fra slutten av 50-tallet og fram til 80-tallet var han til dels utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom. Han led av vrangforestillinger og paranoia og var bare i stand til å drive seriøs forskning i korte perioder. Fra 90-tallet var han frisk igjen, i den forstand at han hadde lært å leve med sine problemer.
Fellesskap
I motsetning til Nash likte Nirenberg å arbeide i et fellesskap, og de aller fleste av artiklene hans er skrevet i samarbeid med andre. Karrieren hans er en av de lengste og mest feterte innen matematikkfeltet.
En han imidlertid ikke har skrevet noe sammen med, er Nash, selv om de to kjente hverandre og hadde utbytte av hverandres forskning.
Nirenberg forlot aldri NYU, der han ble fra 1947 til han gikk av med pensjon i 1999. Han er kjent ikke bare for banebrytende forskningsarbeid med sikker intuisjon for hva som er viktig, men også som foreleser, forfatter og veileder.
Les også:
Blar opp for nytt idrettsanlegg
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.