– Det var vel en nokså alminnelig sak den gangen at man avlyttet sine egne sjefer, sier generalmajor Torkel Hovland.

Han var i mange år en av E-tjenestens mest betrodde menn. Som medlem av Lundkommisjonen fikk han oppgaven med å undersøke ingeniør Asbjørn Mathiesens virksomhet. Kommisjonen ble på midten av 1990-tallet oppnevnt for å finne ut om personer knyttet til hemmelige tjenester, var engasjert i ulovlig overvåkning av nordmenn.

Hovland omtaler Mathiesen som «en viktig person, som opererte på et høyt nivå» i E-tjenesten.

– Han var en veldig dyktig mann på sin måte. Han jobbet for det han trodde på, og han jobbet også svart, men det var helt nødvendig i et yrke som det der, sier Hovland.

– Han var i alle fall en av dem som var ansatt for å støtte ledelsen, legger han til.

Straffbare ting

Mathiesen var en selvstendig næringsdrivende elektrokonsulent, men jobbet i skjul for E-tjenesten og ble lønnet skattefritt over et hemmelig budsjett. I 40 år administrerte han all avlytting for de hemmelige tjenestene i Oslo-området. Året etter at kontrakten hans med Forsvaret var blitt sagt opp, ble det oppdaget at han også hadde hatt muligheten til å avlytte sentrale maktpersoner – deriblant E-sjefen, forsvarssjefen og statsministeren – fra kjelleren sin i Holmenkollen.

– I dette tilfellet kunne han avlytte sjefen sin, er ikke det litt spesielt?

– Du vet at sånne typer som det der de får tak i hva de kan av informasjon og bruker det når det passer dem, sier Hovland.

– Var det ikke straffbart og ulovlig å gjøre noe sånt?

– Jo, men du vet at Etterretningstjenesten gjorde jo masse ting som var straffbart den gangen, som vi også omtaler i Lund-rapporten.

– Hvorfor gikk dere ikke videre med dette. Hvorfor ble han ikke straffet?

– Han ble betalt svarte penger av Etterretningstjenesten for å drive en sånn butikk. Det var en avtale om hva han kunne gjøre og ikke kunne gjøre. Men det fulgte han jo ikke nødvendigvis.

Peker ut oppdragsgiver

– Hvem jobbet han for?

– Han jobbet for sjef for Etterretningstjenesten formelt sett, men det var vel Trond Johansen som var hans egentlige arbeidsgiver, sier Hovland.

Trond Johansen var seksjonssjef, senere nestkommanderende og assisterende direktør, i E-tjenesten.

– Hva fikk han i oppdrag av Johansen å gjøre?

– Det vet ikke jeg noe om. Det grep ikke vi tak i. Intern avlytting var ikke en del av mandatet vårt. Utro tjenere i tjenesten var ikke vårt mandat.

Johansen avviser overfor DN at Mathiesen jobbet for ham.

På spørsmål om hva Johansens eventuelle interesse i å bruke Mathiesen skulle være, svarer Hovland:

– Det må dere spørre ham om. Han er fremdeles i god stand og i live. Men jeg har lovet ikke å følge opp noe av det, jeg har lovet ham selv personlig at jeg ikke skulle. Jeg forsøkte etter at kommisjonen var ferdig, å følge opp noen av de tingene du nevner, men han hadde vel en følelse av at jeg var etter ham den gangen. Så jeg har lovet ikke å kjøre et løp mot ham lenger. Sist jeg traff ham, tok vi hverandre i hånden, og jeg lovet ham at det ikke skulle bli mer snakk om dette.

Sto over politiet

– Du sa det var nokså alminnelig at man avlyttet egne sjefer i e-tjenesten, stemmer det?

– Vel, det var vel E-tjenesten den gangen. Men jeg visste ikke så mye om disse tingene før jeg kom i Lundkommisjonen. Det vi fikk greie på, står jo i rapporten, sier Hovland, som selv jobbet flere år i Etterretningstjenesten.

Han har tidligere uttalt i DN at kommisjonens medlemmer ble enige om at opplysninger om Mathiesen skulle forbli hemmelige i 50 år. Lund-rapportens underlagsdokumenter er klausulert og blir oppbevart i Stortingets arkiv.

– Er det en grunn til at dere i Lundkommisjonen bestemte dere for å klausulere det, og legge det bort, istedenfor å gå til politiet med det?

– Vel, vi hadde jo et mandat fra Stortinget, så vi sto jo over politiet. Vi brukte bare det som var nødvendig for å kunne påpeke de tingene som vi ifølge vår instruks skulle omhandle. Straff eller ikke straff, det overlot vi til politiet. De kunne jo studere rapporten og gripe tak i de tingene de mente var nødvendig.

Fortalte ikke alt

Mathiesen opplyste ifølge VG i 1996 at han ikke hadde fortalt kommisjonen alt, og at han hadde unnlatt å dele sin kunnskap om etterretningsoperasjoner utenfor Norge. Mathiesen døde tre år senere.

– Hadde Mathiesen forbindelse til utlandet?

– Det måtte i tilfelle være amerikanerne og engelskmennene, men det har jeg ingen opplysninger om, sier Hovland.

– Vi samarbeidet jo veldig nært med engelskmennene og amerikanerne, sier generalmajoren.

Han kan ikke huske at Mathiesen reagerte på noen måte da det ble oppdaget at han kunne avlytte fra kjelleren sin:

– Jeg tror ikke han reagerte i det hele tatt – ikke overfor oss. Jeg tror knapt han var inne til noe form for rettslig avhør heller. For det han drev med, var utenfor mandatet vårt. Og dermed ble det ikke omtalt i rapporten i noen særlig utstrekning.

– Kan man være sikre på at Mathiesen ikke ble utnyttet av fremmede tjenester, andre makter?

– Sikre kan man aldri være, men jeg tror ikke vi fant noe som tyder på det, sier Torkel Hovland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.