Saken er oppdatert.

Helseminister Bent Høie (H) har oppskriften klar. Han vil vennlig dytte forbrukerne i retning å ta sunnere valg.

For å få til det, må matbransjen redusere andelen mettet fett i produktene, det må bli flere nøkkelhullsvarer og tydelig merking, og myndighetene må gi folk god og tydelig informasjon.

– Jeg opplever at folk ønsker seg sunnere alternativer, sier Høie.

– Vi må ha sterkere forpliktelse til nøkkelhullsmerket. Det handler om produktutvikling, men også at næringen merker de produktene som faktisk tilfredsstiller kravene. Det er vi litt bekymret for, at de velger å ikke merke på grunn av priskrig, sier han.

Samles om sunnere mål

Mandag inviterte Høie matvarebransjen til et dialogmøte. Målet er å få til en møteplass for produsenter, matvarekjedene, helsemyndighetene og forskningsmiljøer. Det klare budskapet fra helseministeren var at bransjen må hjelpe forbrukerne til å bli sunnere.

– Hvis nøkkelhullsmerker skal være folks førstevalg, må det være et spekter å velge i, sier Høie.

Nå skal de store aktørene i matvarebransjen sette seg ned sammen med Helsedirektoratet og utarbeide noen mål for hvordan man kan få ned andel mettet fett i maten. Arbeidet skal raskt i gang, slik at de har elementer av planen klart til neste dialogmøte i høst.

Orkla lover dobling

Orkla-konsernet lover allerede nå å satse mer på nøkkelhullsvarer.

– Vi vil doble antall nøkkelhullsprodukter. Vi har i dag 11, i løpet av 2016 er målet å ha 22. Og vi skal gå gjennom samtlige kategorier og se på om de produktene vi har kan gjøres bedre, sier konserndirektør for kommunikasjon, Håkon Mageli, i Orkla.

Et godt initiativ, mente NorgesGruppen, som likevel ikke er altfor imponert over produsentene. Bare 15 nye nøkkelhullsprodukter så dagens lys i 2013.

– Det er altfor lite. Vi ønsker en langt kraftigere satsing, sier Øyvind Andersen, konserndirektør for innkjøp og kategoriutvikling.

Lavkarbo snudde utviklingen

I flere tiår har andelen av mettet fett i det norske kostholdet vært på jevn tur nedover. Smør ble byttet ut med olivenolje. Medisterdeig fikk vike for karbonadedeig. Men i løpet av de siste årene har mengden mettet fett begynt å stige igjen.

– Det er lavkarbobølgen. Det er promoteringen av et synspunkt om at det er karbohydrater som er farlig, og ikke mettet fett – det er bare noe myndighetene har lurt dere til å tro. Dette er en internasjonal trend, og det er ikke lett å møte en slik utvikling i ett enkelt land, sier Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet.

Vis alle stillinger

Utviklingen bekymrer helsemyndighetene. Stoltenberg viser til at store, internasjonale og tunge forskningsmiljøer har slått fast at det er økt risiko for hjerte- karsykdom ved et høyt inntak av mettet fett.

Meieriprodukter står for 42 prosent av andelen av det mettede fettet vi får i oss. Kjøtt står for 20 prosent, mens kategorien margarin, matolje og dressing utgjør 13 prosent.

Les også:
 - Markedet ser ut til å være i et nedsmeltningsmodus
Aker Solutions-ansatt terrorsiktet av PST
Dette overrasket økonomene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.