- Vi ser stadig flere skrinne bjørner som blir igjen på Svalbard om sommeren. Tydeligvis er de utsultet, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt.
Isbjørnen, et av de fremste symbolene på global oppvarming, er en av mange arter som rammes av stigende temperaturer på Svalbard.
Temperaturøkningen i Arktis har vært om lag dobbelt så høy som gjennomsnittet for hele verden. Isen minker både til lands og til vanns, og mange polare arter har gått kraftig tilbake.
- Frem til rundt år 2000 var det helt vanlig at fjordene frøs hver vinter langs vestkysten av Svalbard. På isen var det mye sel, og derfor også isbjørn. Nå er fjordisen borte, forteller Winther til NTB om bord på forskningsskipet Lance, som ligger innefrosset i isen midtveis mellom Svalbard og Nordpolen.
Trekker seg tilbake
De fleste selene har forlatt fjordene for å finne sjøis lenger nord og øst. Andre søker til isflak fra kalvende breer når de må opp av sjøen for å føde unger.
Etter hvert kan også denne muligheten forsvinne, siden breene trekker seg tilbake, bort fra sjøkanten.
- Hvis breene over tid trekker seg lenger tilbake, vil stadig flere bli stående på land uten å kalve, sier Winther.
Fugleartene polarlomvi og ismåke har også vært avhengig av drivisen, og bestanden av polarlomvi er halvert de siste 20 årene, ifølge Polarinstituttet.
Svært mange av breene på Svalbard har trolig blitt mindre. Målinger viser at hele øygruppen gradvis mister masse, og de få breene som er blitt fulgt tett, har krympet helt siden 1960-tallet.
- Utviklingen har gått raskere de siste fem årene, sier Winther.
Nye arter
Mens polare arter som isbjørn og polarlomvi får problemer, strømmer det til nye typer fisk og fugl fra områder lenger sør.
- Endringene i økosystemene i havet har vært veldig store. Sørlige arter som makrell og blåskjell har dukket opp ved Spitsbergen, sier seniorforsker Per Fauchald ved Framsenteret til NTB.
Han mener Svalbard er i ferd med å få et helt nytt klima. Vekstsesongen er blitt lengre, og permafrosten i bakken varmes opp.
- Det vi ser nå, er helt klart menneskeskapte klimaendringer, sier Fauchald, som ikke mener det finnes andre sannsynlige forklaringer på utviklingen i Arktis.
I tiårene fremover antas det at utviklingen fortsetter. Om 90 år kan sørspissen av Svalbard ha like lang vekstsesong som København har i dag, ifølge beregninger basert på datamodeller som simulerer framtidas klima.
Etter hvert som temperaturen stiger, kan det bli lettere for mennesker å leve i Arktis, påpeker Fauchald. Transport, oljevirksomhet, gruvedrift og annen næringsvirksomhet blir enklere når det er varmere og mindre is.
- Kanskje flere mennesker på sikt vil flytte til Arktis, sier Fauchald. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.