- Norge må forplikte seg til å godta finansprodukter som ennå ikke finnes

Handelsavtalen Tisa som nå forhandles bak lukkede dører, kan få dramatiske konsekvenser for enkelte lands muligheter til å regulere finanssektoren. Det hevder den amerikanske tenketanken og forbrukerorganisasjonen Public Citizen, som har analysert lekkasjene fra den hemmelige handelsavtalen. Public Citizen er en kombinert tenketank og forbrukerorganisasjon basert i Washington.

- De krever at Norge skal justere sin nasjonale politikk for å gjøre den like deregulert som før finanskrisen, gjennom et regelverk som ble til med råd fra bankene i Wall Street, sier Ben Beachy, forskningsdirektør ved Public Citizen til DN.

Han mener Norge ikke lenger vil stå like sterkt som i 2008 ved en fremtidig finanskrise.

 

- Hvis Norge forblir i Tisa og gir etter for press for å gi slipp på sine bestemmelser om regulering av finansbransjen til fordel for avtalens deregulerende vilkår, vil det begrense Norges evne til å forhindre og dempe fremtidige finanskriser, sier Beachy.

25 norske referanser

Varslernettstedet Wikileaks legger torsdag frem en rekke nye dokumenter fra den siste runden i de hemmelige forhandlingene Tisa - Trade in Services Agreement - en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 51 WTO-medlemmer. Avtalen skal regulere handel slik at det fremmer konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester.

Dagens Næringsliv har gjennom et samarbeid med varslernettstedet Wikileaks fått tilgang til - og innsyn i de ferskeste -  lekkede dokumentene.

Det hemmelige utkastet som er under forhandling mellom USA, EU og 23 andre land, legger opp til deregulering og privatisering av tjenesteleveranser i de berørte landene. Dokumentene som idag legges frem gir innblikk i Tisa-avtalens koneksvenser for finanssektoren. Wikileaks legger samtidig ut Tisa-dokumenter som angår shippingindustrien, telekomsektoren og elektronisk handel.

Det er mer enn 25 referanser til norske utspill og forhandlingsposisjoner i det 15 sider lange dokumentet om finansielle tjenester.

“Ekstrem deregulering"

- Samtidig som Norge arbeider for å dra lærdommer av erfaringene fra finanskrisen ved å re-regulere finansselskaper, ser vi at det lekkede Tisa-regelverket går i motsatt retning, sier Ben Bleachy.

I den fersk analysen av hva Tisa-lekkasjene røper om avtalen og de pågående forhandlingene, har tenketanken detaljstudert lekkasjene fra Tisa-forhandlingene som angår finanssektoren. Public Citizens forskningsdirektør mener Tisa-avtalen forutsetter at nasjonale lovgivninger tilpasses en type "ekstrem deregulering" som egentlig var blitt forkastet av mange land og som bidro til den globale finanskrisen.

- Mens myndigheter over hele verden håndterer lærdommene fra finanskrisen i 2008 og diskuterer reguleringer som kan forhindre en ny krise, røper de lekkede Tisa-dokumentene at landene vil bli påkrevd å stanse regulering av finansmarkedene, sier han til DN.

- De lekkede dokumentene om finansielle tjenester gjør det klart at Tisas begrenser mulighetene for regulering og at det gjelder hele finanssektoren - herunder handel i derivater, banksektoren, aksje- og obligasjonsmarkedet, valutamarkedet, forsikringssektoren, kredittopplysningsbransjen og andre leverandører av finansielle tjenester, sier Beachy.

“Ikke-eksisterende, fremtidige produkter”

Public Citizen mener Tisa-avtalen forutsetter at Norge og andre land må forplikte seg til å godta finansprodukter som ikke finnes og viser til artikkel X.9 i det lekkede Tisa-annekset om finansielle tjenester- som Norge er blant forslagsstillerne til, om "tibud av finansielle tjenester som er nye i et territorium eller overfor en part". I teksten som nå er under forhandling heter det at: "Hver part skal tillate leveranser av finansielle tjenester til en hvilken som helst annen part som er etablert på dets territorium, for å tilby en hvilken som helst ny finansiell tjeneste som parten ville ha tillatt sine egne tilsvarende finansielle tjenesteleverandører å tilby (…) uten å adoptere en ny lov eller modifisere en eksisterende lov”. (Link: https://wikileaks.org/tisa-financial/#efmEHTEe_ )

- De vide formuleringene som er brukt indikerer at det omfatter finansielle tjenester og produkter som ennå ikke eksisterer, sier Bleachy til DN.

- Tisa-avtalen inkluderer vilkår som gjør det mulig å oppbevare forbrukernes sensitive finansielle data i andre land, regler mot “common sense”-reguleringer som forbyr risikofylte finansprodukter og krav om å godta finansprodukter som ennå ikke er oppfunnet. Avtalen inneholder til og med en foreslått et midlertidig forbud mot nye reguleringer av finansmarkedet som ikke er i samsvar med Tisas dereguleringsvilkår og muligheten til å håndheve dette under trusselen av sanksjoner.

Ti punkter med Tisa-bekymringer

Tenketanken har i forbindelse med Tisa-lekkasjene har laget en liste over det tenketanken mener er de ti mest bekymringsverdige aspektene ved Tisa for finansmarkedet:

 

1.Den begrenser politiske tiltak som begrenser finansiell risiko

2.Den tillater forbrukernes sensitive finansielle data å lagres offshore og bryter dermed etablerte personvernbestemmelser

3.Den krever av myndighetene at de skal forutsi alle reguleringer som på et tidspunkt kan komme på kant med TISAs omfattende restriksjoner

4.Den forhindrer inneføring av nye finansielle reguleringer av finansmarkedet som ikke harmonerer med deregulerings-betsemmelsene

5.Den forbyr kapitalkontroll som brukes for å forhindre eller begrense finanskriser

6.Den forutsetter at man aksepterer finansprodukter som ennå ikke er oppfunnet

7.Den outsourcer nasjonal regulering av finansmarkedet til fremmede makter

8.Den gir aktører i finansbransjen mulighet til å utsette finansielle reguleringer

9.Den forhindrer statlige preferanser for nasjonale bedrifter

10.Den baserer seg på et svakt forsvar mot utfordringer av forsiktighetsregler

Bleachy sier at tenketanken har jobbet for tiltak som sikrer stabilitet i finansmarkedet siden finanskrisen i 2008. Han gir følgende beskrivelse av sin egen organisasjon:

- Public Citizen har i mer enn førti år jobbet for det som er i offentlighetens interesse. Vi har jobbet for å stanse politiske vedtak som fremmer de smale interessene til store selskaper på bekostning av det almene publikum. Det inkluderer arbeid mot såkalte handelsavtaler som pushes frem av multinasjonale selskaper som truer beskyttelsen vi er avhengige av for en rent miljø, sunne lokalsamfunn og en stabil økonomi.

Angår informasjonen i de nye lekkede dokumentene din virksomhet? Tips osman.kibar@dn.no​(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også:

Hermanrud bommet på BW Offshore, men traff på Seadrill

Dette er selskapene Forbrukerrådet får flest klager på

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Dagligvareforsyningen stopper opp i Hellas

Se DNTV: Nå kan du snart kjøpe din egen jetpack