Nå lanseres sju krav til norske kommunepolitikere for å ta mat, måltider og ernæring på alvor. Maten skal være god, måltidene hyggelige og de som spiser skal få mer medvirkning og flere valgmuligheter.

Bakgrunnen for kravlisten er at opptil 60 prosent av eldre som bor på pleie- og omsorgshjem, er underernærte eller er i risikosonen ernæringsmessig, ifølge Helsedirektoratet.

– Det er begredelige tall, tankevekkende tall. Dette er noe vi må gjøre noe med, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

Varme tallerkener

– Og så varmer de opp tallerkenene før de serverer!

Det gledesfylte utropet kommer fra en beboer ved Ørnes sykehjem i Meløy. I en liten filmsnutt som Forbrukerrådet har laget, snakker beboerne, pårørende og de ansatte om hvordan de virkelig gleder seg til måltidene. Hver dag.

Sykehjemmet blir trukket fram som et eksempel til etterfølgelse av Forbrukerrådet.

Tilsynelatende småting, som varme tallerkener, utgjør en stor forskjell. Maten er delikat, og beboerne sier fra hvis de ønsker noe annet enn det som står på menyen. Og da lager kjøkkenet det de ønsker seg.

– De lager mat fra bunnen av som lukter og smaker godt. Duft av ferske bakervarer fyller gangene. Noen ganger baker de for å ha litt ekstra glede i en vanlig hverdag, forklarer Flesland om hvordan sykehjemmet lykkes.

– Mat er personlig. Det å få bestemme hva man skal spise, er et grunnleggende behov. Liker man ikke sild og poteter, så spiser man kanskje ingenting når det står på menyen, sier hun.

Få får velge selv

De færreste har imidlertid noe valg. Da forskere ved Høyskolen i Østfold intervjuet 200 beboere, svarte nesten samtlige at de ikke ble involvert i planleggingen av menyen. I en landsdekkende undersøkelse svarte 16 og 18 prosent av sykehjemsledere og kjøkkenmedarbeidere at beboerne får velge.

Ørnes og en håndfull andre sykehjem er å regne som pionerer i arbeidet. Men det er så altfor, altfor få, konstaterer forbrukerdirektøren. Hun mener det er på høy tid med et kvalitetsløft.

Forbrukerrådet mener norske kommuner bør ha en mat- og måltidspolitikk etter mønster fra København. Det ble innført i den danske hovedstaden for tre år siden, og har gitt gode resultater.

Det er så mye som kan gjøres som ikke koster noe særlig, påpeker Flesland, og lister opp: Duker, blomster og pent dekketøy på bordet. Er måltidet pent anrettet? Er det mulighet for smaking? Kan pårørende eller ansatte spise sammen med de eldre?

Bryter ellevetimersfrist

Et annet område av bekymring, er at det blir for lang tid mellom måltidene. Det skal ikke gå mer enn elleve timer mellom kveldsmåltid og frokost, men flere undersøkelser viser at dette stadig brytes.

– Et sykehjem vi besøkte har løst dette ved å gå fra tre til fire daglige måltider. Vi mener også at når eldre våkner om natten, bør man prøve mat først, ikke beroligende eller sovemedisin, sier Flesland. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.