Tirsdag ble det klart at alle de fire korrupsjonstiltalte er dømt til fengsel i Yara-saken.
Samfunnsøkonom Tina Søreide ved Norges Handelshøgskole har jobbet med korrupsjonsrelaterte problemstillinger siden slutten av 90-tallet. I 2013 ga hun ut boken «Korrupsjon: Mekanismer og mottiltak».
Søreide forklarer at korrupsjonssaker er svært vanskelige å straffeforfølge og etterforske. Hun mener det er positivt at det nå foreligger en dom i Yara-saken.
- Norsk politi har fått hjelp av flere andre land, og har på mange måter lett etter nålen i høystakken. Det positive er at man faktisk har klart å få saken gjennom systemet. Noen er dømt, selv om de antageligvis kommer til å anke, sier hun til DN.
Mørketall
I internasjonale undersøkelser om korrupsjon, er det stor variasjon mellom bedrifter – avhengig av sektor, bedriftsstørrelse og hvilke land bedriftene opererer i, opplyser Søreide.
Noen sektorer virker særlig utsatte:
- Byggeindustri/infrastruktur og forsyningssektor (vann, strøm, telekom), forsvarssektor, og dessuten ikke-fornybare naturressurser – som olje og gruveindustri, ramser Søreide opp.
Hun mener norske bedrifter i utsatte sektorer synes å klare seg bra i flere land hvor det oppfattes å være betydelig korrupsjonsrisiko.
- Vi har sterkt fokus på slike utfordringer og tiltak for å unngå dem, men vi har også pågående saker og etterforskninger som tyder på at vi ikke er immune mot slike problemer. Det er nok betydelige mørketall, tror hun.
Hadde ansvar
Det spesielle i saker som Yara-saken, er at de strafferettslige handlingene har funnet sted utenfor Norge, mens de tiltalte blir dømt i Norge, mener Søreide.
Hun forklarer at det fra et norsk perspektiv vil være en kommersiell fordel å få kontrakter ute, men at Yara-toppene her blir dømt for måten dette har skjedd på.
- Retten legger vekt på at konsernledelsen hadde ansvar og mulighet til å hindre at korrupsjon det skjedde, og det synes jeg sender et viktig signal til flere ledere, sier hun.
Det er også mange aktører, inkludert banker, advokater og rådgivere som har visst om at korrupsjon har foregått, men likevel valgt å tie om det, påpeker hun.
- Ved å si at man har ansvar når man kunne ha hindret det, er det en interessant dreining, sier professoren.
Spår rutinesjekk
I den ferske dommen står det blant annet at «ansvaret kan ikke delegeres». Det er et veldig viktig signal til andre bedriftsledere, fordi det betyr at de ikke kan gjemme seg bak systemer og hva andre har gjort, forklarer Søreide.
Hun tror dommen kan forstås som et utvidet ansvar.
- Mange ledere vil nok nå tenke gjennom om de har nok kontroll over egne systemer. Noen ledere kan nok komme til å synes at ansvaret er stort - hvis du i egenskap av å være leder, kan bli holdt strafferettslig ansvarlig for korrupsjon, tror Søreide.
Kan bli viktig fremover
Til tross for at dommen trolig vil få andre bedriftsledere i Norge til å evaluere egne rutiner og systemer, mener Søreide det fortsatt foreligger mange uavklarte spørsmål i forhold til foretaksansvar for korrupsjon i norsk rett.
- Hvor langt skal ansvaret gå i forhold til datter- og datter-datter-selskaper og konsulenter? For en næringslivsleder er det ikke avklart hvor langt ansvaret deres går, tror hun.
Søreide mener Yara-dommen er viktig for å bidra til avklaring – og således også interessant i lys av Vimpelcom-saken.
- Vi trenger flere saker om dette for å avklare.
- Viktig signal
Helge Kvamme, korrupsjonsjeger og partner i advokatfirmaet Selmer, merker seg spesielt to sider ved dommen:
- Dette er et viktig signal. At ledelsen etter dommerens mening må stå til ansvar for korrupsjon. Det det hjelper lite å lære opp ansatte i antikorrupsjonstiltak dersom ikke ledelsen lever opp til det selv, sier han til DN.
- Videre tror jeg både dommen og fortsettelsen vil være viktig prinsipiel når det gjelder bevisføringen knyttet til det Økokrim mente var bestikkelser via tredjepart, sier Kvamme.
Han peker på at saken behandler spørsmål som tidligere ikke har blitt prøvet så mye i retten.
- Hvor mye korrupsjon er det egentlig i norsk næringsliv?
- Det er nok i alle fall mer utbredt enn det sakene som kommer for en dag skulle tilsi. Det er en del mørketall, svarer korrupsjonsjegeren og legger til.
- Dommen er et signal om at man skal være særdeles forsiktig når man berører seg inn i forretningsvirksomhet der det kan være en risiko for korrupsjon.
Dette er Oslo tingretts konklusjon:
Les alt om dommen:
Clauws advokat: - Dommen er riktig når det gjelder Libyaforholdet
Tor Holba anker dommen
Økokrim om Yara-dommen: - Et viktig signal
Alle fire er dømt i Norges største korrupsjonssak
Så mye har de brukt på advokater
Økonomiprofessor før dommen: - Nå kommer testen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.