Ordningen «Raskere tilbake» har som mål å få folk som feiler noe ut av helsekøen og fortere tilbake i jobb.
En milliard ble satt av til ordningen da denne ble etablert for snart ti år siden. I år går 568 millioner til de regionale helseforetakene som ved sykehusenes hjelp skal få folk raskere på bena, mens 216 millioner går til Arbeids- og velferdsetaten for å få folk raskere inn i jobb.
Ordningen har gjennom et tiår hatt støtte hos myndighetene, opposisjonen og partene i arbeidslivet, men nå mener Sintef-forskere at den er til liten nytte.
Bortkastet ordning
Sintef-forsker Karl-Gerhard Hem mener det er bortkastet å gi en halv milliard til sykehusene over «Raskere tilbake».
- Denne halve milliarden er det ikke mye vits i. Dette koster mer enn det gir, sier Hem.
DN skrev sist torsdag om en omfattende forskningsrapport fra Sintef, som viste at kortere ventetider faktisk ikke fører til lavere sykefravær, – og at helseforsikringer, som norske bedrifter i år betaler 1,1 milliarder for, ikke gir lavere sykefravær.
Det samme gjelder altså ordningen Raskere tilbake. Hem sier at Norges Handeslhøyskole her har funnet en ørliten sammenheng lavere ventetid og lavere sykefravær:
- Dersom ventetiden kortes med 30 dager, går sykefraværet ned med 0,03 dager - altså i nærheten av en promille. Men dette er langt i fra nok til å forsvare kostandene ved tiltaket, sier Hem, og fortsetter:
– «Raskere tilbake» en veldig komplisert ordning for sykehusene, for Nav-kontorene og for legene. Hvorfor ikke bare bevilge pengene på vanlig måte til sykehusene.
Går ikke til spille
Helseminister Bent Høie (H) tviler ikke på resultatet i Sintef-undersøkelsen, men han ønsker ikke å avvikle ordningen.
Høie sier han allerede har endret noe på ordningen, etter tidligere rapporter fra Sintef som går i samme retning. Oppdraget til de regionale foretakene er nå at midlene over «Raskere tilbake» først og fremst skal hjelpe folk med muskel og sjelettlidelser og psykisk sykdom.
– Det er jo ikke for å spare penger vi har ordningen, men for at folk skal komme tilbake til arbeidslivet.
– Spiller det ingen rolle at ordningen ikke fører til lavere sykefravær?
– Jo, og målsetningen nå er at de som har behov for sammensatte behandlinger skal få det, slik at de vil kunne bidra til samfunnet igjen, og ikke bli varig uføre, sier Høie, og legger til:
– Pengene går jo ikke til spille. Det å gi folk behandling for å mestre livet sitt, har verdi uavhengig av om de kommer tilbake eller ikke.
Usikker på hva du skal stemme? Sjekk DNs valgportal (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.