Det kan bli strid om både penger og tiltak selv om Stortinget har blitt enige om å ta imot titusenvis av flyktninger og asylsøkere, mener statsministeren.
Publisert:
Oppdatert:
Statsminister Erna Solberg redegjør om migrasjon/flyktningesituasjon rundt Middelhavet og i Europa i Stortinget tirsdag. Foto: Fredrik Varfjell /
(Foto: NTB scanpix)
Mer...
Statsministeren varsler at det blir en krevende jobb å bosette og integrere titusenvis av asylsøkere og flyktninger de neste årene.
– Når vi skal ta imot så mange mennesker vil ikke det skje smertefritt, og vi kommer til å måtte foreta prioriteringer og gjøre valg, sa Solberg i sin redegjørelse til Stortinget om flyktningsituasjonen tirsdag.
Men hun la til:
– Jeg er sikker på at partiene på Stortinget er beredt til å delta i dette arbeidet og at vi kan skape grunnlag for bred enighet om mange av tiltakene.
Hun opplyste at det vil koste staten 40-50 milliarder kroner over fem år å gi de nyankomne en plass i det norske samfunnet, basert på at hver flyktning i snitt koster 1 million kroner. Det statlige tilskuddet dekker 90 prosent av det integreringen koster kommunene. Men prislappen kan bli høyere.
– En del kommuner bruker mindre, og andre går langt over. Noen gjør for lite på integrering og får høye kostnader på lang sikt, påpeker Solberg overfor NTB.
– Nøkternt anslag
– Jeg tror det er et nøkternt anslag som stemmer med virkeligheten, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.
Han mener det er viktig at politikerne er ærlige om hva det koster, selv om prisen er høy og kan virke skremmende på mange nordmenn. Samtidig med dugnadsånden i Norge, spisser det seg til i nettdebattene, påpeker han.
– Derfor er det viktig at vi har mest mulig grundige redegjørelser og at vi i politikken forsøker å stå mest mulig samlet om hovedprinsippene, sier han.
Han sier seg enig med Solberg i at det kan være nødvendig å endre mottaksapparatet for å gjøre ting enklere og spare penger. Men han advarer mot å redusere ytelser og velferd slik at de som kommer blir et «c-lag».
– Dette er mennesker som i utgangspunktet kan stå lagelig til for å havne der, advarer han.
– Få folk i jobb
Partilederne på Stortinget sa seg i det store og hele fornøyd med Solbergs redegjørelse.
– Det må brede kompromisser til for å takle utfordringen, sier Venstres Trine Skei Grande til NTB. Hun legger til at regningen blir høyere om man fører en dårlig integreringspolitikk.
– Det blir billigere om vi klarer å få folk i jobb, sier hun.
Knut Arild Hareide (KrF) sier seg enig i Solbergs tilnærming:
– Statsministeren sa at dette kommer ikke til å bli enkelt, men vi skal gjøre det vi kan.
– Vi er klare for å gå inn i den brede dialogen, legger han til.
Men han varsler tøffe tak dersom regjeringen går inn for å ta mer penger fra bistandsbudsjettet. Han påpeker at langsiktig bistand kan bidra til å hindre krig og ustabilitet, og dermed nye flyktningstrømmer.
Hareide vil heller ikke uten videre gå med på å øke oljepengebruken for å finansiere tiltakene. Da vil han heller hente inn mer penger gjennom skattesystemet.
SVs betingelser
Også SVs Audun Lysbakken vil gjerne være med på dugnaden.
– Men det vil avhenge av at det er en politisk retning vi kan stå inne for. Da må Norge både styrke sin solidaritet med de landene som virkelig er i krise og gjøre tiltak som monner for integreringen, sier han til NTB.
SV og Frp trakk seg fra den forrige dugnaden på Stortinget, da de fleste partiene på forsommeren ble enige om å øke kvoten for FN-flyktninger fra Syria.
Redegjørelsen Solberg la fram tirsdag var så godt som fri for nye tiltak. Regjeringens planer for neste år, og hvordan de skal finansieres, vil bli lagt fram i en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet i månedsskiftet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
