Dette sa de ifjor, og dette gjorde de i år

Artikkelen fortsetter under annonsen

I mange år har Statkraft vært de folkevalgtes redning når statsbudsjettet i sluttspurten skal gjøres opp. En heving av utbyttet har vært kjærkommet for å få statens inntekter og utgifter til å gå i hop.

Senest i desember 2014. Samtidig som Stortinget bevilget fem milliarder kroner i ny egenkapital til Statkraft, ble det vedtatt at Statkraft skulle betale 5,2 milliarder kroner i utbytte. Siden ble beløpet hevet til seks milliarder kroner. Dermed gikk kraftselskapet i praksis i minus med én milliard.

– Jeg ser at det blir problematisk for Statkraft når de for under et år siden forholdt seg til vedtak om kapitalisering som under et år senere blir kastet rundt på. En eier har til enhver tid rett til å gjøre endringer i kapitalen, men det gjør noe med selskapet verdiskaping og forutsigbarhet. Det skaper en usikkerhet ved statens eierskap, sier Ingebjørg Harto, NHO-direktør og medlem av Norsk utvalg for eierstyring.

Hun viser til at staten i lengre tid har profesjonalisert sitt eierskap i heleide og deleide selskaper, og mener det er laget gode prinsipper for statlig eierstyring.

– Vi håper at dette ikke betyr et brudd på den profesjonaliseringen staten har vært på vei inn i en god stund, sier Harto.

Advarte

Artikkelen fortsetter under annonsen

For Statkraft er det helt vanlig å betale utbytter på 80-90 og over 100 prosent av overskuddet, som siden 2000 gitt 93 milliarder til statskassen. I samme periode har politikerne skutt tilbake 29 milliiarder.

Næringsminister Monica Mæland advarte mot denne praksisen i sin innstilling til Stortinget ifjor:

«De finansielle rammene for Statkraft har blitt fastsatt gjennom at det har blitt tatt høye utbytter fra selskapet, samtidig som det har blitt skutt inn egenkapital. En slik eierstyringsmodell bidrar til å svekke troverdigheten til den statlige budsjettpolitikken og gir også lite forutsigbarhet for selskapet», heter det i innstillingen til Stortinget ifjor som la opp til vedtaket om å tilføre Statkraft ti milliarder kroner.

Dette sa de ifjor

Etter departementets vurdering, har Statkraft et betydelig forretningsmessig potensial. Dette tilsier at det bør legges finansielle rammer som gjør at selskapet kan utvikle sin virksomhet innenfor fornybar energi videre. Departementet støtter hovedlinjene i styrets strategi.

Departementet legger på denne bakgrunn opp til at egenkapitalen i Statkraft styrkes med 10 mrd. kroner i planperioden, det vil si til og med 2018. De finansielle rammene for Statkraft har blitt fastsatt gjennom at det har blitt tatt høye utbytter fra selskapet, samtidig som det har blitt skutt inn egenkapital. En slik eierstyringsmodell bidrar til å svekke troverdigheten til den statlige budsjettpolitikken og gir også lite forutsigbarhet for selskapet.

Næringsdepartementets innstilling til Stortinget 9. desember 2014, vedtatt enstemmig i Stortinget

Sist mandag ble budsjettkameratene, H. Frp, V og KrF enige om å ta tilbake de siste fem milliardene, og la til grunn at «fornybar kraft i Norge prioriteres», som det het i merknaden.

Dette sier flertallet i år

Flertallet er enige om at Statkraft ikke tilføres fem miliarder kroner gjennom reduserte utbytter for perioden 2016-18, slik det er lagt til grunn i Prop. 40 S (2014-2015) og Innst. 108 S (2014-2015). Disse medlemmer viser til at det i Prop. 40 S (2014-2015) ble vist til at investeringene utenfor Norge innebar en annen risikoprofil og har vist varierende lønnsomhet. Dette er også illustrert ved nedskrivinger som reduserer utbyttegrunnlaget. Disse medlemmer imøteser regjeringens videre arbeid med å sørge for at avkastningen fra de norske vannkraftressursene tilfaller fellesskapet. Det vil være opp til selskapet å ta stilling hvordan investeringsplanen skal tilpasses de finansielle rammene, men det legges til grunn at fornybar kraft i Norge prioriteres.

Merknad fra budsjettforlik mellom H, Frp, V og KrF 23. november 2015

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen gjorde det klart at vedtaket kan slå bena under planene om utbygging av Nord-Europas største vindkraft-utbygging på Fosen, hvor Statkraft etter planen skal fatte investeringsbeslutning etter nyttår. Fosen utgjorde for Statkraft rundt syv milliarder kroner av investeringsplanene på 60 milliarder kroner fra 2014 til 2018.

– Statkrafts investeringsevne blir redusert betydelig, sa han til DN onsdag. Mindre sjanse for Fosen-utbygging

Bryter med alt

– Ved å ta tilbake fem milliarder kroner bryter de med alt de sa var viktig da de vedtok at Statkraft skulle få fem milliarder kroner ifjor, sier Geir Pollestad, (Sp), leder av næringskomitéen på Stortinget.

Han var selv sterkt kritisk da Statkraft i sommer ville skrinlegge Fosen fordi det ikke var lønnsomt, og truet med at det ville bety at penger kunne trekkes tilbake.

– Men å rappe fem milliarder nå like før en investeringsbeslutning, kan bety at det er Stortinget som slår bena under utbyggingen på Fosen. Det er veldig useriøst, sier Pollestad. Han mener Statkraft fortjener mer forutsigbarhet og en bedre eierstyring.

Ingen unnskyldning

Monica Mæland avviser å kommentere saken til DN og henviser til Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten.

– Å ikke få fem milliarder kroner er ingen unnskyldning for å skrinlegge vindkraft på Fosen, sier Svein Flåtten.

Gitt Statkrafts størrelse, kan ikke fem milliarder kroner være avgjørende for hvordan det håndterer sine investeringer, mener han.

– Kanskje de må prioritere annerledes, jeg kjenner ikke selskapet så godt. Jeg skjønner at de vil ha mest mulig kapital, men de aller fleste selskaper, private eller statlige, må være innstilt på at omstendighetene forandrer seg. Det hører med til det å drive en virksomhet, sier Flåtten.

Kan låne

Han mener Statkraft fortsatt kan gjøre betydelige investeringer på den inntjeningen det har.

– De kan også låne. Statoil må for eksempel låne penger for å betale utbytte, sier Flåtten.

– Mindre egenkapital tilsier at Statkraft får høyere rente på lån, som generelt betyr høyere kostnader og lavere lønnsomhet?

– Det blir spekulativt når man ikke vet alle prosjektene det skal velges mellom. Hvis utbyggingen av vindkraft på Fosen er lønnsom, mener jeg Statkraft fortsatt har handlekraft til å være med på et slikt prosjekt. Jeg kjenner ikke til lønnsomheten, men jeg tror ikke endringene gjør at det ikke kan vedtas.

– Hvorfor sjekket dere ikke med selskapet hvordan det ville slå ut?

Alt er dynamisk

– Jeg kjenner ikke Statkrafts prioriteringer, og hvilken lønnsomhet det er i de enkelte prosjektene. Porteføljen kjenner jeg selvsagt ikke. Men det er heller ikke nødvendig for å anbefale at man gjør dette. De pengene vil komme godt til nytte til andre formål.

– I innstillingen dere vedtok ifjor, ble det nettopp advart mot at denne praksisen svekker troverdigheten til budsjettpolitikken og gir lite forutsigbarhet for selskapet.

– Jeg ser at det er en motsetning, men det er også en avstand i tid. Det er ikke slik at man bruker uttalelser på et punkt og sammenligner med et annet. Alt er dynamisk. I en ny situasjon må man legge om, sier Flåtten.

Kritisk

Sps Geir Pollestad er sterkt kritisk til at budsjettkameratene ser ut til å legge nye føringer på Statkrafts strategi når de legger til grunn at «fornybar kraft i Norge prioriteres».

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det må være i strid med prinsippene for statlig eierstyring. Stortinget kan ikke instruere Statkraft, det kan bare næringsminiser Monica Mæland gjøre, sier Pollestad.

Flåtten ser ikke noe misforhold i hva som står i merknaden og det som står i strategien.

– At Stortinget vil prioritere norsk fornybar, er ingen nyhet. Men vi kommer ikke til å gå inn og endre strategien, og forsøker ikke å gi noen føringer til styret her.

(Vilkår)

Dagens Næringsliv

Dette sa de ifjor, og dette gjorde de i år

Vedtaket om å ta tilbake fem milliarder kroner fra Statkraft er stikk i strid med det næringsminister Monica Mæland advarte mot ifjor, og som et enstemmig storting sluttet seg til.

DN Jobb

Ukens stilling

${ block.label }