Mandag reiser statsledere fra en rekke land til Paris for å sparke igang FNs klimatoppmøte. Statsminister Erna Solberg (H) er blant dem som tar turen.
Ambisjonen er å få på plass en internasjonal avtale om reduksjon i utslipp av klimagasser, og Solberg mener Norge spiller en særlig viktig rolle i forhandlingene.
- Norge har en litt unik posisjon. For det første har vi lang tradisjon og nyter stor respekt fra andre land når det gjelder å finne løsninger og å være med på å finansiere løsninger, men også på å ha jobbet godt på klimaområdet også i eget land. Vi stoles på av partene, både små og store land, både industrialiserte land og utviklingsland. Jeg hører ofte at Norge har en spesiell status fordi vi oppfattes å ha en global agenda og mye mindre skjult nasjonal agenda. Når det gjelder å finne felles løsninger opplever jeg at Norge har en spesiell rolle, sier Solberg.
- De utløsende ordene
Hun reiser hjem igjen etter én dag når de profesjonelle forhandlingsdelegasjonene overtar arenaen. Solberg skryter av Norges delegasjon, som ledes av klimaforhandlingsleder Aslak Brun.
- Vi har et godt team som jobber med klimaforhandlinger. De er flinke på å lete etter løsninger og forsøke å finne de utløsende mekanismene og ordene som gjør at man kan komme videre.
Et av Norges mest kjente bidrag i det internasjonale klimaarbeidet er regnskogsatsingen. Norge har forpliktet seg til å betale inntil tre milliarder kroner årlig til utviklingsland for å bevare skogen sin. Skogen binder CO2, slik at nedhugging av regnskog innebærer økte klimautslipp.
- Vi vil jo markere skogsatsingen i Paris. Det som er det mest interessante etter hvert med skogsatsingen vår er jo at det som begynte som et norsk initiativ overfor store skogland, har blitt til et mye bredere initiativ, sier Solberg.
I tilleggsnummeret til statsbudsjettet, la Solberg opp til å kutte bevilgningene til skogsatsingen med 378 millioner kroner som del av opplegget for å finansiere den økte tilstrømningen av flyktninger. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF ble det enighet om å reversere nær halvparten av dette kuttet.
- Er du glad for at budsjettforliket endte med at det ble mer penger igjen til skogsatsing?
- Nå var det en relativt liten reduksjon i det som lå i tilleggsnummeret. Det ville vært mulig å håndtere uten at det hadde hatt særlig andre effekter enn kanskje en liten forskyvning. Men jeg er glad for at vi har funnet gode løsninger. Så er det klart at på den andre siden betyr det at vi innfører noen avgifter som ikke var vårt førstevalg. Men sånn er det å lage avtaler, sier Solberg.
- Den britiske sentralbanksjefen Mark Carney uttrykte nylig bekymring for finansiell risiko som følge av klimaendringene og for det han kalte stranded assets, der noen, type oljelandet Norge, blir sittende med verdier i form av olje som kanskje ikke blir noe verdt. Er det en bekymring du deler?
- Det er jo en vurdering vi alltid gjør blant annet når det gjelder hvor oljefondet skal investere pengene sine fremover. Vi forutsetter at oljefondet hele tiden gjør vurderinger av hvordan utviklingen er. Men Norge må hele tiden se på hvilken utvikling som er internasjonalt. Det er en av grunnene til at vi trenger den omstillingen som regjeringen snakker mye om. Energimiksen vil endre seg over tid. Men etterspørselen etter fossile produkter vil være høy i mange år fremover, sier Solberg, som ser flere lyspunkter for norske interesser.
- Hvis man priser karbon høyere enn i dag, vil jo naturgassen vår ha et større konkurransefortrinn fordi den tross alt kan halvere utslippene når den erstatter kull i enkelte produksjoner. Så er det sånn at i IEAs World Energy Outlook, er det fortsatt etterspørsel etter olje og gass.
- Du har varslet at utslippene må reduseres innen samferdsel og landbruk. Hvordan vil du få ned utslippene fra for eksempel matproduksjon?
- Det er jo sånn at folk skal spise mat. Men dette er et spørsmål som vil komme opp når vi skal følge opp grønn skattekommisjon og jeg vil anta at man må diskutere noen av de fritakene som finnes innenfor landbruket. Hvis vi skal følge forurenser betaler-prinsippet, så vil vi sannsynligvis måtte vri virkemiddelbruken til at vi opprettholder landbrukets inntektsutvikling samtidig som landbruket må regne med å måtte betale mer for utslipp, sier Solberg, og viser til den regjeringsoppnevnte skattekommisjonen som legger frem sin rapport tidlig i desember.
Juridisk bindende
I forkant av toppmøtet har 170 land, deriblant USA, Kina og EU meldt inn hvor mye de vil bidra med av utslippskutt. Kuttene er ikke tilstrekkelige til å nå FNs mål om å begrense den globale oppvarmingen til to grader. En avtale må derfor inneholde en mekanisme for å stramme inn på målene etter hvert, mener Solberg.
- En ny avtale må bli et virkemiddel som gjør at vi ikke mister togradersmålet av syne. Vi må ha et langsiktig mål som løfter horisonten utover 2030 og en mekanisme for å skjerpe målene på en ordentlig måte.
Allerede før klimatoppmøtet starter er det klart at utslippskuttene neppe vil bli juridisk bindende for de enkelte landene. Solberg har likevel håp om at avtalen kan bli juridisk bindende på to andre områder som er viktige for Norge, nemlig at det blir enighet om en mekanisme for å stramme inn utslippsmålene over tid og for et forpliktende rapporteringssystem.
- De fleste beregningene av hvordan man fortsatt kan nå togradersmålet innebærer at man mest sannsynlig må ha negative utslipp på slutten av århundret. Hvor realistisk mener du det er at man skal ta inn store mengder CO2 fra atmosfæren?
- Det er mange ulike fremskrivninger og det er fortsatt sånn at hva som er teknologien om 20-30 år det har vi ikke fantasi til å forestille oss i dag. Det skjer så mye på mange av disse områdene og det kan godt hende vi vil ha helt andre typer teknologier i fremtiden. Vi produserer energi kanskje på en helt annen måte. Man skal i hvertfall ikke være pessimistisk om hva vi klarer å få til i fremtiden.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.