Det er særlig i veibygging det lenge har vært krav om å få såkalte flerårige budsjetter - ferdige vedtak i starten om hvor mange millioner som er til disposisjon hvert år gjennom en lang utbygging. Dette skulle gi mer fornuftige økonomi og bedre fremdrift enn under statens hovedmodell med årlig stortingsbevilgning uten garantier for neste år.
Sier nei
En offentlig utredning som har vurdert flerårige budsjetter frarår imidlertid økt bruk av dette virkemiddelet. Utredningsutvalget finner ikke eksempler på urasjonell pengebruk i investeringsprosjekter som skyldes at det bare er gitt bevilgning for ett år av gangen.
Flerårlige budsjetter "låser" deessuten finanspolitikken og mulighetene for å omprioritere hvis konjunkturene svikter. Da kunne f. eks veiinvesteringer bli liggende fast , mens det måtte kuttes i barnevern eller skole.
-Det overrasker meg at andre sektorer ikke har tatt til motmæle mot dem som kjemper for flerårige budsjetter på sitt område, sier Øystein Børmer, leder av budsjettutredningsutvalget og direktør i Direktoratet for økonomistyring (DFØ).
Budsjettutvalg
Regjeringen varslet ny budsjett-gjennomgang allerede ved tiltredelsen i 2013. Men det var i oktober i fjor regjeringen oppnevnte et eget utvalg til å vurdere flerårige budsjetter på utvalgte områder i staten. I tillegg skulle ekspertgruppen se på nytten av å gjøre skillet mellom investeringer og drift tydeligere.
Tirsdag legges anbefalingene frem for finansministeren. Populært sagt frarås altså større omfang av flerårige budsjetter fordi det kan bety at prosjekter kan "snike" seg frem i en prioriteringskø dersom det må kuttes i statsbudsjettet. Det blir rett og slett tyngre å kaste om mellom ulike investeringer om tidene og de økonomiske utsikter endres. Utvalgets anbefaliinger er enstemmige.
Ifølge utvalgsleder Børmer tilrås imidlertid bedre flerårig planlegging før store statlige investeringer vedtas. Staten gjennomfører nå investeringsprosjekter for rundt 80 milliarder kroner årlig.
-Det bør innføres kostnadsstyrt prosjektering på de fleste. På beslutningstidspunktet bør det foreligge oversikt over flerårige konsekvenser, sier Børmer. Han regner med at folk og kunnskap finnes, og at merkostnadene ved denne økte planleeggingsinnsatsen før budsjettvedtak og oppstart blir beskjedne. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.