– Det store antallet folkeavstemninger er et signal om at dette prosjektet ikke vil lykkes. Det er et uttrykk for den sterke motstanden mot sammenslåinger, sier professor Tor Bjørklund ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.
Bjørklund er overbevist om at minst tre av fire folkeavstemninger vil ende med et klart nei til sammenslåing. Årsaken er, ifølge Bjørklund, at diskusjonene om folkeavstemning er gjennomlevd av taktiske overveielser.
– Blant dem som er imot sammenslåinger, er 70 prosent for folkeavstemning. Blant tilhengerne av sammenslåing er støtten til folkeavstemning ned mot 30 prosent, forklarer han.
I forbindelse med kommunevalget i fjor avholdt 14 kommuner folkeavstemning om kommunesammenslåing. Bare i én kommune svarte folket et klart ja. Det var i trøndelagskommunen Rissa. Der sa 63,3 prosent ja til å bli slått sammen med Leksvik. Men i Leksvik var det helt jevnt: 949 stemmer mot 949.
I alle de andre kommuner med folkeavstemning – Herøy, Dønna, Leirfjord, Åseral, Re, Sande, Tjøme, Hjelmeland, Bø, Vang, Gran og Lunner – sa velgerne nei til sammenslåing. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.